Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tvangskameratene

«Firerbanden» har talt: Det blir ingen endring på oppdelinga av landet i 11 regioner, og flere tusen årsverk blir flytta til de nye regionene.

"Firerbanden": F.v. statsminister og Høyre-leder Erna Solberg, Venstre-leder Trine Skei Grande, Frp-leder Siv Jensen og KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Firerbanden - Høyre, Venstre, Frp og KrF - tror altså at Stortinget gjennom vedtak kan tvinge tusenvis av mennesker ut av Oslo, til Gud vet hvor, men mest sannsynlig til noen få av de 11 nye regionsentra i Norge. Fellesnemnda i den nye regionen Viken har for eksempel bestemt at deres politiske senter skal ligge nærmest mulig grensa til Oslo.

Stortinget har ingen lovlig mulighet til å gjøre dette, da det vil bryte med alle regler i arbeidslivet. Det er mennesker som mest sannsynlig er godt etablert der de bor i dag. Tvang er blitt gjennomgangstonen i «firerbandens» politikk, tvangsflytting av folk, tvangssammenslåing av fylker og kommuner med mere. De hører ikke på sitt eget folk, og folks lokalkunnskap blir nærmest latterliggjort.

Demokratireform, sier «firerbanden». Nå har de jaget hundrevis av kommunestyrerepresentanter på gata allerede, og nå står nærmere 150 av ca. 780 fylkestingsrepresentanter for tur. Altså ca. hver femte representant må forlate skuta.

Store områder i Norge vil nå bli uten egen folkevalgt stemme, og hvem rammes? Selvsagt områdene utenfor regionsentrene over hele landet som mister sine talsmenn og kvinner. Og dette er de frekk nok til å stå på TV og si vil føre til mere demokrati.

Annonse

Tyngdeloven har bare forsterket seg i etterkrigstida, og brukes nå mye heftigere enn før. Så innbiller «firerbanden» seg at den vil opphøre dersom de slår sammen fylker. Kampen for båt-, buss-, fly- og fergeruter utenom regionsentrene vil bli enda tøffere enn nå. Det samme gjelder grunnskole-, VGS- og generelle helse- og velferdstilbud. Tyngdeloven vil surre opp i hodet til elitepolitikere, elitebyråkrater og elitelobbyister slik at sentraliseringa får utmerkede levekår.

Å lese avtalen mellom KrF og de tre andre er som en middels ungdomsskolestil om hva jeg skal bli når jeg blir stor. Det finnes ingen oppgaver de nevner som er store nok til at dagens fylker ikke kan gjøre de. Det ser ut til at «firerbanden» har glemt at fylkene hadde ansvaret for sykehusene til 2002, en formidabel oppgave, og de gjorde den oppgaven minst like godt som dagens oppstykkede høytlønte direktørsystem, som er utenfor enhver demokratisk kontroll.

Fellesnemnda for Aust- og Vest-Agder består av 11+11, enda Vest-Agder har nesten dobbelt så mange innbyggere som Aust-Agder. I vanskapningen Viken som består av Buskerud, Akershus og Østfold, har Buskerud og Østfold flertall i fellesnemnda selv om Akershus har flere innbyggere enn de to til sammen. Troms og Finnmark har omtrent samme forhold mellom befolkninga som Agder-fylkene. Hvorfor denne store forskjellsbehandling som Finnmark er utsatt for?

Og hva har de andre ni regionene, med noen hundre tusen mennesker hver, å stille opp med mot ca. to millioner i Oslo og Viken, når vi vet at kampen om gjenvalg av populistiske, politiske broilere vil overskygge en politikk som gagner hele landet?

Troms og Finnmark vil i utstrekning bli større enn avstanden mellom Stockholm og Bergen, og like stor, om ikke større vil avstanden mellom befolkningen og regionpolitikerne bli, snakk om avdemokratisering av landet.

Neste artikkel

Avgiftskutt i dag, klimakrise i morgen