Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Suksessen frivillig vern

Norsk skognæring tar klimaansvar.

Å hogge skog kan også være et klimatiltak, skriver Skogeierforbundets Ida Aarø. Foto: Siri Juell Rasmussen

I Nationen 24. august går Arnodd Håpnes hardt ut mot skogbrukets miljø- og vernearbeid. Han hevder blant annet at kvalitetene i områdene som vernes går nedover, og at det er «de beste» områdene som må vernes først. Når vi nå har kommet nesten halvveis til målet om 10 prosent skogvern (ved inngangen av 2018 var 4,6 prosent av skogen i Norge vernet), er det bare naturlig at det som vernes videre har noe lavere verneverdi enn det vi allerede har vernet. Mange av de biologisk viktige områdene i skogen tas også vare på gjennom avsettinger i nøkkelbiotoper, og skogbrukets pålagte rutiner gjennom miljøsertifisering skal sikre at slike skogområder ikke hogges.

Miljømyndighetene har kartlagt flere spesielle skogtyper som er viktig for mange sjeldne og truede arter, som for eksempel edellauvskog, kalkskog og skog i bekkekløfter. Skogbruket jobber systematisk med å kartlegge om disse kan vernes gjennom frivillig vern. Mange av områdene er imidlertid små, og selv om vi skulle fått vernet alt av disse registreringene hadde vi likevel ikke vært i nærheten av å nå målet om 10 prosent vern. Mange av områdene er også utilgjengelig for skogsdrift og er derfor ikke «truet» av hogst. For at målet om 10 prosent vern skal oppnås må det også jobbes med områder som kan ha noe lavere verneverdi i dag, men som på sikt kan bygge opp høye miljøverdier. Mange slike områder er imidlertid også aktuell for lønnsom hogstdrift. Dersom disse ikke vernes i dag, vil det kunne ta opptil 100 år før man har det samme utgangspunktet som i dag, fordi områdene trolig vil hogges dersom de ikke blir vernet. Skogeierforbundet mener derfor at det også burde jobbes med å verne områder der skogeier selv ønsker å verne, og som på relativt kort sikt kan bygge opp viktige miljøverdier.

Annonse

I forbindelse med stortingsvedtaket om 10 prosent skogvern, ble det også presisert at vernet skulle gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skogbrukets muligheter til å delta i det grønne skiftet. I Nordland ser vi likevel at det motsatte er i ferd med å skje. Skal vi unngå dette fremover er det viktig at hensynet til skogbruket også inngår som en del av vurderingen av hvilke områder som skal prioriteres for vern. Mye av den eldste og minst påvirkede skogen i Norge ligger nettopp i områder av marginal betydning for skogbruket, og mye av vernet bør derfor plasseres der.

Håpnes kritiserer arbeidsmetoden frivillig vern fordi den ikke garanterer at all verneverdig skog ender opp med å bli vernet. Likevel vernes det mange viktige skogområder gjennom ordningen hvert år. Det er også viktig å huske på at verken naturvernorganisasjonene eller vernemyndighetene får vernet akkurat de områdene de mener bør vernes gjennom et konfliktfylt tvangsvern. Ved frivillig vern har betydelige arealer som tidligere ble tatt ut av verneforslagene på 1990-tallet grunnet høy konflikt, nå blitt vernet. Vår oppfatning er at vi får et minst like godt kvalitativt vern ved frivillig vern som ved de tradisjonelle verneprosessene, og for en langt billigere penge.

"Håpnes etterlyser en klimasmart og kunnskapsbasert skognæring. Og det er nettopp det skognæringen prøver å være."

Håpnes etterlyser en klimasmart og kunnskapsbasert skognæring. Og det er nettopp det skognæringen prøver å være. Derfor lytter vi til FNs klimapanel og Miljødirektoratet, som sier at vern av skog ikke er et klimatiltak. For å nå klimamålene er det avgjørende at vi reduserer bruken av fossile ressurser, men da trenger vi noe å erstatte de med. Skogen er en del av løsningen, men da er vi avhengig av å kunne bruke den. Derfor er det viktig å kunne drive et effektivt skogbruk på de mest produktive og tilgjengelige arealene våre.

Neste artikkel

Fersk skogeigar: – Ingen baktankar om eigedomsutvikling