Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsbudsjett, klimatiltak og storfekjøttproduksjon

Ammekua og sauen er de dyra som i størst grad kan nyttegjøre seg beite – også i utmark.

I spørretimen på Stortinget onsdag 10. oktober stilte Senterpartiets leder Trygve Magnus Slagsvold Vedum følgende spørsmål til Statsministeren om statsbudsjettet: «Det står rett ut at hvis man skal redde klima må en kutte voldsomt i matproduksjonen, og at norske kyr er en av de store utfordringene for klimaet.»

Stasministeren svarer at dette ikke er regjeringenspolitikk, men at dette derimot refererer til klimarapporteringen i Miljødirektoratets rapport om hva som kan måtte gjøres for å få til resultater med store reduksjoner i landbruket.

Statsministeren gikk langt i å si at tiltaket ikke er realistisk. Tyr ønsker likevel å kommentere dette, da det er en kjensgjerning at det er varierende kompetanse om drøvtyggernes betydning for selvforsyningsgraden, klima og miljøet forøvrig.

Norge er et grasland, bare 2,9 prosent av det norske landarealet er fulldyrka jord. Befolkningsveksten på verdensbasis er et faktum, og FN spår en økning som vil gi et befolkningstall på ni milliarder mennesker innen 2050. Dette vil gi store utfordringer til matproduksjonen og gi en vekst i klimagassutslipp.

FNs klimapanel oppfordrer til en større selvforsyningsgrad og til å utnytte lokale ressurser. Det betyr at Norge i aller høyeste grad må utnytte de ressursene vi har til bærekraftig kjøttproduksjon basert på utmarksbeite. Av Norges totale klimagassutslipp kommer 8,6 prosent fra jordbruket (2017).

Annonse

Metanutslipp fra helt naturlig drøvtyggerfordøyelse, utgjør mindre enn 4 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Drøvtyggere er avgjørende for å utnytte gras og beite til produksjon av mat mennesker kan spise. Uten dem ville store deler av det landbruket vi har i Norge – og resten av verden, gå ut av produksjon.

Men de norske kostrådene, som vi må legge til grunn, sier at du trygt kan spise 500 gram rødt kjøtt pr uke.

I avlsarbeidet på kjøttfe har det fra starten vært lagt storvekt på å avle fram dyr som er gode på grovfôropptak og fôrutnyttelse. Norsk avlsarbeid på kjøttfe har derfor direkte og indirekte en positiv effekt på å produser mat på en klimasmart måte der grovfôr og beite er hovedingrediensen i dyra sin matseddel.

Ammekua og sauen er de dyra som i størst grad kan nyttegjøre seg beite – også i utmark. Vi utnytter per i dag kun 50 prosent av potensialet i utmarksbeite. Bruk av beitedyr er en skånsom måte å ivareta kulturlandskapet og biologisk mangfold slik at dette også blir tilgjengelig for andre som benytter utmarka. Dessuten er det en rekke rødlistearter som kun overlever ved at deres leveområder beites og ivaretas på den måten.

Når det gjelder storfekjøttavlen i Norge har vi, som sagt stort fokus på grovfôropptak og utnyttelse – dette gir klimagevinst. En måned kortere oppfôringstid gir en reduksjon i utslipp av CO2 på seks prosent pr kg slakt.

Det er sunt med en større andel av grønnsaker og fisk i kostholdet. Men de norske kostrådene, som vi må legge til grunn, sier at du trygt kan spise 500 gram rødt kjøtt pr uke. Med et variert kosthold bestående både av grønnsaker, fisk, melkeprodukter og kjøtt så holder du deg frisk og sunn. Dette kan du gjøre med god samvittighet selv om drøvtyggerne raper metan, da dette må veies opp mot alle de positive sidene disse dyra bidrar med.

Og akkurat det håper vi regjeringen og politikerne som skal forhandle om klimagassutslipp med landbruketsorganisasjoner også ser. Så kan forslaget om å kutte hver femte ku bare være et forslag i Klimarapporteringen fra Miljødirektoratet, - noe som ikke nødvendigvis er det samme som regjeringens strategidokument.

Neste artikkel

Verne- og forvaltningsplanen for Hjerkinn må vurderes på nytt!