Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen kan ikke skyte seg selv i foten

Debatten om skogvern er for polarisert.

27. oktober skrev Maja Aas fra Bygdeungdomslaget et flott innlegg mot vern av Østmarka. Men jeg må påpeke at faktaene har tippet langt ut på den polariserte skogdebattens buksebein. Skillet går mellom dem som driver skogen og klimaaktivistene.

Den ene siden sier, som Maja siterer, at skogen er en fantastisk og nært ubegrenset ressurs. Det er fortunisten og fortjenestens glade side av saken, for om vi regner slik som regjeringen gjør i statsbudsjettet er halvparten av våre utslipp dekket av skog i drift. Påstanden er nemlig at hogst er basis for vekst og karbonlagring.

På den andre siden er “FNs 1,5 graders-rapport,” og verneaktivistene. Vi er uenige, fordi trærne ikke slipper ut karbonet når de faller. Om du driver hogst er det mest produktivt med lite bakkevegetasjon, og systematisk planting av like trær. Da er det lettere å drive storskala flatehogst etterpå.

Når et tre faller i slik skog blir treet lignende. Skogbunnen griper ikke tak i stammen, for den er død, i skyggen av de andre grantrærne. Så løses treet opp i atmosfæren som fremstilt av noen.

Men om skogbunnen er dekket av sopper, moser og kravlende kryp – slik som god skog er – eter nedbryterne opp stammene og bringer biomaterialet videre i kjeden. I gammelskog slipper ikke karbonet ut. Om det var tilfellet: hvordan skulle myrer og torv vært forklart?

Debatten er en av de mest polariserte i landet.

Annonse

Den ene siden får store subsidier fra staten, ved siden av at driften deres i seg selv er produktiv. Nærmest hele landet er merket som landbruksareal, og bare 3 prosent er vernet skog. Det er altså bare tre prosent som burde komme med i klimaregnskapet vårt.

Den andre siden ber om at vi er føre var. Om vi verner Østmarka vil skogen vokse seg tettere og mer variert. Maja sier i sitt innlegg at skogen vil bli skrøpeligere. At grantrærne ikke vil stå like rett og knekke over hverandre. Men selv om den fra en skogeiers perspektiv vil være mindre effektiv, vil den vernede skogen bli mer selvstendig. Østmarka og mye annen skog kan bli levende skog, heller enn menneskeskapte rekker og regnskap.

Regjeringen bruker 3,2 milliarder, av alle de 5 milliardene til klimatiltak, på vern av regnskog i sørlige strøk. Tiltakene for regnskog er viktige, og det er faretruende å følge med på Brasils nye presidents.

Men også hjemme i Norge sliter arter med å være rødlista. Enda viktigere, norsk skog er faktisk bedre til å absorbere karbonet fra atmosfæren. Det Boreale granskogsbelte er verdens beste karbonlager.

Maja og skoglobbyen påstår at skogen skyter seg selv i foten om vi ikke kultiverer den. Men skogen har stått som en bauta – nei, som en Sequoioideae – i millioner av år. Få kan drømme om at skogsdrift forsvinner. Jeg er også enig i at enkelte arbeidsplasser vil forsvinne.

Men for skogeierne er det mulighet for å få tilbakebetalt den potensielle gevinsten av hogst når en verner. Regjeringen har kuttet i disse pengene, ned til 444 millioner kroner.

Mitt budskap er først og fremst at vi trenger dialog om tiltak, ikke splittelse og stagnering.

Kjære Bygdeungdomslag og kjære Maja, hvordan skal vi drive skogen mer miljøvennlig? Vi i Natur og Ungdom, NNV og flere til ønsker Østmarka vernet.

Neste artikkel

Nortura, rammevilkår og distriktspolitikk