Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen er mer enn trær

Regner du ikke med jorda trærne gror i, blir regnestykket ditt bare hengende i løse lufta.

Gunnar Gundersen i Glommen skog hevder i Nationen at et hogd skogareal karbon-messig går i null etter ca 20 år, og eldre skog på +- 160 år ikke binder netto CO2. Dette regnestykket må være basert på et karbonkretsløp der bare trærne er tatt med. Og det er her Gundersen og skognæringen alltid går i baret, fordi de ikke ser skogen som økosystem.

I våre skoger er opp mot 85 prosent av karbonet lagret i skogsjorda. Relativt lite av skogens karbon finnes i tømmerstokkene. En økning i industriskogbruket vil i et kort og mellomlangt perspektiv være dårlig for klimaet fordi dette medfører store karbonutslipp fra skogsjorda. Det er estimert at det kan ta 90-150 år før et flatehogd areal igjen går i null når vi ser på karbonkretsløpet i økosystemet. Hogges skogen på dette arealet etter 80 år så bidrar skogbruket negativt i klimasammenheng! Karbonregnskapet i skog må derfor inkludere de store utslippa fra jordsmonnet, ellers er ikke Glommens næringspolitikk kunnskapsbasert.

Det er her Gundersen og skognæringen alltid går i baret, fordi de ikke ser skogen som økosystem.

Annonse

Å hevde at eldre skog ikke har netto binding av karbon er feil. Gundersen må vel ha sett at eldre, levende trær har grønne blader? Der foregår fotosyntesen, og selv en 500 år gammel gran omdanner CO2 til karbohydrater. Det er riktig at eldre trær ikke bruker dette til å legge på seg i særlig grad, men hvor havner så de store mengdene med karbon? Nettopp, i skogsjorda! Forskning viser at gammel skog fortsetter å akkumulere karbon i svært lang tid, kanskje i flere tusen år dersom skogen ikke hogges.

Sopp er kjempeviktige i karbonkretsløpet. I tett samarbeid fraktes karbon aktivt fra plantene og ned i jorda. Kantarell, steinsopp og mange hundre andre mykorrhiza-sopper lagrer karbonet i sine enorme underjordiske nettverk av mycel - sopptråder. Karbon som er lagret her er sterkt bundet og vanskelig nedbrytbart i en intakt skog. Flatehogst, grøfting og markberedning medfører kraftig omrøring og legger jorda åpen. Økt solinnstråling starter nedbrytningsprosesser som fører til store karbonutslipp. Dette utslippet fra skogsjorda unnlater Gundersen å ta med, derfor blir hans ensidige tro på økt hogst som klimatiltak faglig feil.

Økt hogst er ikke klimasmart på kort og mellomlang sikt. Tenker vi 150 år fram i tid er det annerledes, men da må vi for lengst ha nådd viktige klimamål og forvaltet skogen så bra at det biologiske mangfoldet er sikret. Det betyr ikke å øke hogsten, men å forvalte skogen slik at den blir et enda større karbonlager de nærmeste tiårene, samtidig som vi bevarer artsmangfoldet.

60 prosent av alle artene lever i skog. Halvparten av de truede arter har skog som leveområde, de aller fleste lever i gammelskogen. Men bare 2,8 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Et klimasmart skogbruk er mer skogvern, utsettelse av hogst i gammel skog og mer lukket hogst, som vil bidra til å bevare og øke skogsjorda som karbonlager. Skogvern og bevaring av gammelskog er også de viktigste bevaringsmetodene for å ivareta biologisk mangfold, og Naturvernforbundet mener det er smart å slå to fluer i ett smekk.

Neste artikkel

Norge faller fem plasser på miljørangering