Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skattetriksing i megaklasse

Bør betale mer skatt: Google. Foto: Marcio Jose Sanchez / AP / NTB scanpix
Bør betale mer skatt: Google. Foto: Marcio Jose Sanchez / AP / NTB scanpix

Hvilke institusjoner og organisasjoner styrer dagens storpolitikk? Er det de superrike, de multinasjonale selskaper eller demokratisk valgte styresmakter? Hvem kontrollerer de store multinasjonale nettselskaper? Fins der redaksjonsansvar på Facebook, Google og de andre store nettselskaper? Betaler disse pengemaskiner skatter i de land disse tjener penger?

Disse kolossers manipulasjonsevne stor. I lengden vil forretningsetikken til de store internettgigantene undergrave demokratiet. Skatteregler må reformeres. Vi må sette digitale grenser, og hvis disse ikke overholdes, må vi ganske enkelt stoppe nettilgangen. Det er ingen fair konkurranse for nevnte selskaper. De har blitt for store.

Google, Facebook, Apple, Amazon og de andre store multinasjonale selskaper er gigantiske skattesnytere, og akkumulerer enorme pengesummer. I 2016 tjente Google 2,5 milliarder kroner i Norge og betalte 2,5 millioner i skatt (Aftenposten 08.02.). Slik blir det penger av, og nå organiserer disse pengemaskinene virksomheter som helse, selvkjørende biler, e-handel, kapitalforvaltning, dagligvarebutikker og energi.

De dekker de fleste bransjer i dag. De konkurrerer ikke på like vilkår med lokale og regionale bedrifter, som må betale den skatt de blir lignet. Det er lett å tenke seg hvor dette ender, hvis utviklingen fortsetter ukontrollert. Disse megaselskaper med ubegrenset kapital vil overta det meste av samfunnets virksomhet, hvis de ikke blir stoppet. Dette blir oppgavene til våre valgte politikere. En kjempejobb ligger foran dem.

Annonse

Avsløringen av Panama Papers i 2016 skapte bølger. Etter avsløringen satte EU opp en svarteliste over skatteparadiser. Men nå har EU strøket Panama fra denne listen fordi landet har lovd å tilpasse seg internasjonale regler. For øvrig sto ikke Nederland, Luxemburg, Irland, Malta og de britiske kanaløyene på listen. Disse landene er også skattetriksere. Kanskje ikke så underlig at de ikke var oppført på listen, for det var i Jean-Claude Junckers tid som statsminister i Luxemburg at landet ble et skatteparadis. Nevnte herre er for tiden sjefen for EU-kommisjonen!

Jeg begynner etter hvert å forstå hvorfor britene stemte ja til brexit. EU-skepsisen i Europa er mye større enn mediene gir inntrykk av. Det viser tilslutningen til fløypartiene på høyre og venstre fløy. Her spiller og flyktningpolitikken inn, som også EU har rotet til.

Neste artikkel

«Brøler» for dagens høye strømpriser: – Startet gruppa i ren frustrasjon