Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Selvberging - et kulturbegrep

Rovdyr: Dagens rewilding av landet er en skremmende utvikling, skriver innsenderen. Foto: NTB scanpix

Jeg har i lang tid fundert over om disse som forfekter vegertarianisme på forskjellige nivåer noen gang tenker på hvordan våre forfedre kunne leve opp. Slik jeg forstår det så var fangst, jakt og fiske sammen med noe bruk av tilgjengelige frukter og planter hovedernæringen. Jeg vil kalle dette livet som i hovedsak gikk ut på selvberging en overlevelseskultur.

En kultur som vi ikke må glemme i det moderne samfunn hvor alt man trenger for å ernære seg finnes på «super’n». Hva om det en dag ble forhold i landet som hindrer at forsyninger ikke kan leveres til oss via «super’n», at en dag var butikkhyllene tomme?

Da ville det etter mitt fattige syn være meget viktig at vi kunne hente frem kunnskap fra den gamle selvbergingskulturen. Hvor mange av oss har slike evner i dag tro?

Er det ikke samtidig meget viktig at vi hegner om de som i dag driver med landbruk og dyrehold, i både innmark og utmark? Er det ikke viktig at vi hegner om og forvalter de ressurser som vi finner i naturen, slik som jaktbart vilt, på en bærekraftig måte?

Annonse

Hva tenker storsamfunnet om dette? Hva tenker disse kreftene, nasjonale og internasjonale, som ivrer for en såkalt rewilding av landet, med masser av rovdyr av alle arter?

Eller skal vi undres over hva våre forfedre tenkte den gangen de valgte å fjerne «berikelsen» til fordel for beitebruk og viltet? Jeg kan ikke se at hverken naturen eller menneskene har lidd noen nød på grunn av dette, men under dagens rewilding ser jeg en skremmende utvikling.

Jeg tror at det er mange som har behov for å se tilbake på vår opprinnelse og den kultur som har bragt oss fremover.

Neste artikkel

Se unik video: Her passerer ulven, bjørnen, gaupa og jerven forbi samme viltkamera