Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Samvirkenes dobbeltrolle er ikke den største utfordringen

Lokalt: Norske lokalproduserte varer har fått sin plass i butikkene. Foto: Mariann Tvete
Lokalt: Norske lokalproduserte varer har fått sin plass i butikkene. Foto: Mariann Tvete

En ny markedsbalansering bør verken ha som mål å flytte makt eller gi lavere priser, men å sikre en bærekraftig matverdikjede, fra jord til bord. Det vil både være til fordel for bonde og forbruker.

Konkurransetilsynet skriver i kronikk av 25. mars at markedsreguleringen bør flyttes til et nøytralt organ, da det kan gi både mer innovasjon og lavere priser til forbruker. For å ta det siste først; maten i Norge er ikke dyr. I dag bruker en gjennomsnittsfamilie 12 prosent av sitt husholdningsbudsjett på mat og drikke. Dette er langt under snittet i Europa.

Samtidig har prisveksten på mat og drikke de senere årene vært lavere enn for andre varer. I 2016 var prisveksten på mat kun 2,6 prosent. Det er hele ett prosentpoeng lavere enn den samlede konsumprisindeksen. Det kan norske forbrukere takke den sterke konkurransen mellom dagligvarekjedene for, ikke hva slags reguleringsregime som ligger til grunn.

Konkurransetilsynet sier at en nøytral markedsbalansering vil kunne øke innovasjonsgraden i norsk landbruk. Har Konkurransetilsynet vært inne i en Meny-butikk eller en Coop Ekstra den siste tiden? Norske supermarkedkjeder bugner av norske lokalproduserte matvarer – i tillegg kommer det som omsettes på Bondens marked og gjennom gårdsbrukenes egne utsalg.

Aldri har forbrukers etterspørsel etter norskprodusert lokalmat vært så stor som nå, og bonden har svart med kreativitet og vist en innovasjonsvilje og -evne til å komme opp med nye spennende produkter til glede for både store og små. I dagligvarebutikkene øker omsetningen av lokalmat tre ganger raskere enn resten av dagligvaremarkedet. Innovasjon og matmangfold er ikke styrt av hvor reguleringsansvaret ligger.

I sitt resonnement forutsetter tilsynet at Tine og Nortura utnytter de potensielle konkurransefordelene som de har i kraft av sin rolle som markedsregulator. Vi mener samvirkenes dobbeltrolle som regulator og kommersiell aktør ikke utgjør systemets største utfordring.

Annonse

Samvirkenes dominans i verdikjeden vil ikke endres vesentlig som følge av at regulatorrollen overføres til et nøytralt organ, siden de fortsatt i kraft av sin størrelse i stor grad vil kontrollere råvarene. Vi ser heller ikke at et uavhengig organ skal kunne utføre dette oppdraget mer nytte- og kostnadseffektivt enn en bransjeaktør.

Utfordringen med dagens system er at det bygger på en rekke styringsdokumenter med uklar målstruktur og hjemmelsforhold. Systemet er svært uoversiktlig og vanskelig å forstå. Dette skaper grobunn for ulike tolkninger og konflikter som kunne vært unngått. Skal en ny markedsbalansering sikres legitimitet i hele matverdikjeden og ute hos forbruker, er første skritt å skape et så transparent og oversiktlig system som mulig. Det er viktigere enn hvor makten ligger.

Et transparent system vil bidra til å øke tilliten til systemet fra jord til bord, og legge til rette for et enda bedre samspill mellom de ulike aktørene i matverdikjeden. Et godt samarbeidsklima legger grunnen for effektiv vareforsyning og økt innovasjonstakt. Det er en vinn- vinn situasjon for både bonde og forbruker.

Virke er på vegne av sine medlemmer, både dagligvarekjeder og leverandører, opptatt av at forbruker skal sikres stabile forsyninger av norske landbruksvarer. Vi ser ikke bort fra at en markedsbalansering der samvirkene beholder sin rolle som regulator fortsatt er beste løsning for å oppnå stabil vareforsyning ut til forbruker og redusere bondens prisrisiko. Det er en vinn-vinn situasjonen for både forbruker og bonde.

Neste artikkel

Bondetoppar støttar Nortura: – KLF tenker mindre på bønder