Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Same procedure as last year?

I fjor: Her er Merete Furuberg, Lars Petter Bartnes og Jon Georg Dale under fjorårets forhandlinger. Foto: Ketil Blom Haugstulen
I fjor: Her er Merete Furuberg, Lars Petter Bartnes og Jon Georg Dale under fjorårets forhandlinger. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Denne uken starter årets jordbruksforhandlinger ved at jordbrukets organisasjoner overleverer sitt krav. Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket sammen med den generelle situasjonen tyder på et særdeles komplisert oppgjør.

Det kan lett avgjøres som i fjor: Forhandlingene ender med brudd. Stortinget vedtar en ramme som er høyere enn statens opprinnelige tilbud, legger føringer og krever fordelingsforhandlinger.

Les også: Bønder fekk nær dobbelt så stor auke i kraftfôrprisen som venta

Grunnlagsmaterialet viser en inntektsreduksjon fra 2017 til 2018 med nesten 8.000 kroner per årsverk. Stortinget vedtok derimot en ramme som skulle kunne gi en inntektsvekst på ca. 18.000 kroner per årsverk.

Overproduksjon av sau/lam og gris er en viktig årsak, det samme er kostnadsøkninger og lavere prisøkning for mange jordbruksprodukter. At Stortingets forventede inntektsøkning ble til en inntektsnedgang, gir et krevende utgangspunkt.

Grunnlagsmaterialet supplert med egne forutsetninger om sektorens utvikling fra 2018 til 2019 og anslag på makroøkonomiske størrelser, kan bety et krav fra jordbruket opp mot tre milliarder kroner. En ramme som sikrer prosentvis lik inntektsutvikling kan ligge på ca. 1,2 milliarder kroner. Så kommer et tillegg for kronemessig lik inntektsutvikling i størrelsesorden 300 millioner kroner.

Jordbruket kan også kreve å få kompensert for at Stortingets inntektsforutsetning fra i fjor ikke slo til. Det kan koste 760 millioner kroner. I tillegg kan jordbruket kreve å starte med å tette inntektsgapet til andre samfunnsgrupper. I fjor krevde jordbruket 15.000 kr per årsverk. I år vil dette koste 635 millioner kroner.

Annonse

Statens tilbud kan være en ramme på 1,2 milliarder kroner (prosentvis lik inntektsutvikling) som reduseres for overproduksjon på gris og sau/lam (ca. 240 millioner kroner). I tillegg er det viktig å nevne at inntektsutviklingen i jordbruket siden 2014 er fortsatt høyere enn inntektsutviklingen for andre grupper – selv om inntektsveksten måles i kroner istedenfor prosenter.

Dette «overhenget» har riktignok krympet de siste to årene på grunn av inntektsreduksjon i jordbruket, men nyter fortsatt godt av den høye inntektsveksten i 2015. Uansett vil det trolig bli et stort gap mellom jordbrukets krav og statens tilbud.

Les også: Dale før jordbruksoppgjøret: – Slik kan vi ikke holde på

Ikke nok med størrelsen. Også inndekningen kan bli problematisk. Solberg-regjeringen har vært svært tilbakeholden med å finansiere sine jordbruksoppgjør gjennom budsjettmidler og heller økt målprisene. Denne muligheten er nå i stor grad borte ettersom mulighetene for betydelige pris- og volumøkninger synes å være begrenset.

Dermed kan jordbruksoppgjøret fort få samme skjebne som i fjor. Forhandlingene ender i brudd. Staten sender sitt tilbud til Stortinget vel vitende om at regjeringen ikke har flertall i jordbrukspolitikken. Med KrF i opposisjon finnes det et stortingsflertall som kan pålegge regjeringen en ramme som er betydelig høyere enn det regjeringen selv ønsker. På denne måten kan både opposisjons- og regjeringspartiene tekke egne velgere.

Det er likevel usikkert om Stortinget ønsker en slik prosedyre i lengden. Hvis et «Same procedure as last year» blir til et «Same procedure as every year», altså at jordbruksoppgjørene til stadighet ender opp I Stortinget, faller mye av begrunnelsen for å ha jordbruksforhandlinger forut for Stortingets behandling av det jordbrukspolitiske virkemiddelsystemet bort.

Neste artikkel

Regjeringen satser på matkultursenter i Tønsberg