Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rødt kjøtt og fakta

Er rødt kjøtt og klima et problem? Ja. Er det så enkelt å tvile på det? Nei. Ikke hvis du tar deg tid til å sjekke fakta.

Olav Sjølie skriver 29.10 på Nationen.no om rødt kjøtt og klima. En kan argumentere godt og variert for hvorfor det kan være både riktig og viktig å spise norskprodusert rødt kjøtt, men flere av Sjølies argumenter er svake eller feilaktige. Skal vi ha en debatt om produksjonsandelen rødt kjøtt i norsk landbruk må et premiss om kunnskapsbasert debatt ligge til grunn. Dette bidrar ikke Sjølie til.

Først av alt vil jeg gå inn på Sjølies skepsis til International panel of Climate Change (IPPC). Sjøll skriver “Dessverre er det i disse organer få som har kompetanse på vekst, biologi og kjemi, men desto mer på internasjonal politikk og økonomi.” Dette vitner om manglende forståelse for hvordan IPPC arbeider. FNs bidrag til IPCC-rapportene er organisatoriske - FN bidrar som en redaktør. At organene mangler overnevne kompetanse, er feil. I IPPCs femte rapport er det ellevte kapittelet viet landbruk, skogbruk og annen arealutnyttelse. Kapittelet er et imponerende stykke arbeid på over 100 sider, med 20 forfattere og i overkant av 900 vitenskapelige kilder. Forfatterne er fysikere, biologer, biokjemikere, en statistiker, en økonom, en fysiker og andre som har doktorgrader eller er professorer i klimaendringer, skogbruk, landbruk og miljø som står på forfatterlista.

Påstanden om at IPPC er politisert og laget av politikere og økonomer snarere enn forskere, er feil.

Sjølie argumenterer for at dyr som spiser planter ikke gir klimautslipp, fordi plantene tar opp CO2-en som dyrene slipper ut. Dette er også feil. Det krever cirka ti ganger mer energi (altså gir det CO2-utslipp) å produsere kjøtt enn å produsere maten som trengs for å spise vegetarisk (femte IPCC-rapport, side 29 i kapittel 11). Ei heller er det et 1:1-forhold mellom mat og utslipp når drøvtyggere fordøyer fór.

Annonse

Grunnet metans lave nedbrytningstid (til CO2) i atmosfæren, argumenterer Sjølie videre for at drøvtyggere ikke produserer klimagass som er hissigere enn CO2. Argumentasjonen hans er metaforisk slik: Dersom man heller 21 liter melk i en bøtte (tallet 21 fordi metan er en 21 ganger sterkere klimagass enn CO2), for deretter å fjerne 20 av disse literne etter 12 år (nedbrytning av metan til CO2), så har det aldri vært mer enn én liter i bøtta. Dette faller på sin egen urimelighet. Det er en logisk brist.

Fortidens utslipp er irrelevante. Det er dagens mulighet til kutt som er relevante.

Sjølie viser til antall drøvtyggere i Amerika før menneskets inntog. Han beskriver dette som ca 80 prosent av dagens uten å vise til kilder. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte dette, men problematikken ligger ikke her – den ligger i Sjølies konklusjon om at disse ikke førte til klimagassutslipp. Drøvtyggerne førte til klimagassutslipp da som nå. Problematikken i dag ligger i at ved å ta i bruk arealer som i dag går til fór for drøvtyggere, heller enn å plante vegetabilsk fór vi selv kan spise direkte fra åkeren, bidrar vi ikke til å kutte utslippene der vi kunne gjort det. Fortidens utslipp er irrelevante. Det er dagens mulighet til kutt som er relevante.

IPPC-rapportene er gode, kunnskapsbaserte oppsummeringer av hvor forskningen står. Disse må vi bruke konstruktivt heller enn å betvile dem på falskt grunnlag, selv om det er ubehagelig lesning.

Klimagassutslipp er en av flere grunner til å redusere kjøttforbruket vårt, men det er også gode grunner til å støtte norsk bondenæring. Personlig er jeg glad i både lammelår, biff og fårikål og spiser dette med god samvittighet fordi jeg støtter næringa og bygdenorge, men diskusjonen om klimautslipp fra kjøttindustrien må være kunnskapsbasert og ikke basere seg på misforståelser, feil, synsing, eller hvor glade vi er i kjøtt. Dette er med andre ord ikke en fordømmelse av norsk rødt kjøtt eller de som spiser det, men en oppfordring til en kunnskapsbasert debatt.

Neste artikkel

Prognose: Åtvarar mot storfe-satsing og større overskot av egg