Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regionalpolitikk 4.0?

Norske og svenske grenseregioner har siden 1995 engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å gjennomføre programmet som planlagt. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

Det at EU-landene satser videre på det europeiske territorielle samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunaldepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige. I «regionalpolitikk 4.0» kan EU bidra til at man utnytter de mulighetene som vår tid byr på.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994. Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner i en flernivåmodell sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995.

En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, som ofte har flere av de over nevnte kjennetegnene på én gang, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivillig sektor «dra sitt strå till stacken.»

Annonse

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i alle deler av unionen / landet. For Norges del er et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosetningsmønsteret.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

Neste artikkel

SV: Acer-søksmålet er ikkje uproblematisk