Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Overproduksjon – nå står storfe for tur»

Vi har snart for mye av alt. Også storfe, tror innsender Svenn Arne Lie. Foto: Mariann Tvete

En svært skadelig ubalanse mellom produksjon og etterspørsel av mjølk og kjøtt, drar nå jordbruket inn i en heftig krisespiral. Faresignalene kan ikke ignoreres lenger. Nå står storfe for tur.

De siste årene har Innovasjon Norge gitt betydelige summer til utbyggingsprosjekter for storfe og ammeku-produksjon. Og det bygges stort. I Oppland har Innovasjon Norge vært med å finansiere fjøs helt opp i 400 storfe.

I Norge har vi hatt tradisjon for å produsere storfekjøtt i kombinasjon med mjølkeproduksjon. Med ytelsesfokuset som norsk mjølkeproduksjon har hatt, er denne kombinasjonsproduksjonen svekka. Resultatet har vært mjølkekyr basert på lite beite og rekordhøyt kraftfôropptak. De siste ti årene er det investert i kostbare storfjøs med mjølkeproduksjon. Med overproduksjon av mjølk må disse nå kutte i produksjonen. I Innovasjon Norge-fjøs til 8 eller 10 millioner kroner, har man ikke råd til å ikke benytte seg av hele kapasiteten. Dette betyr at nedgangen i mjølkeproduksjonen må kompenseres med innsett av mer storfe.

• Les også: Nortura-bønder: – Slitsamt med stadige kutt og omveltingar

I løpet av kort tid kan kjønnsseparering ved inseminasjon bli vanlig. I en situasjon med overproduksjon på mjølk, vil dette sannsynligvis bety at man vil velge flere oksekalver per mjølkeku, og at man bruker tyngre kjøttferaser som semin. I sum betyr dette mer og tyngre storfe på kort tid.

Annonse

Det feilaktige navnet «kvalitetstilskudd», er en økonomisk belønning av tunge dyr, ofte basert på lite beite og store kraftfôrrasjoner. Storfeproduksjonen kunne vært mye mer bærekraftig og mer grasbasert enn det den reelt sett har blitt. Produksjonspresset og tilskudd gjør at den økonomiske gevinsten av å prioritere volum framfor avsetning og lokal arealbruk, er fordelaktig på kort sikt, men katastrofal på lengre sikt.

• Les kronikk: Dystre utsikter for norske sauebønder

Volumfokuset i norsk jordbruk har skapt overproduksjon, gjeldsvekst og fallende sjølforsyning. Utviklinga henger tett sammen med de jordbrukspolitisk styrende virkemidlene som næringa sjøl har fremmet. Billig kraftfôr, tilskudd til volum og statlig investeringsstøtte til kapasitetsøkning i nye storfjøs, stimulerer til et produksjonsvolum som er løsrevet fra arealgrunnlag og driftsøkonomi og gir et volum som markedet ikke har avsetning for. Det er nå overproduksjon på svin, kylling, mjølk og sau/lam. Storfe er like om hjørnet.

Det er på tide å rydde opp i eget reir. En overprodusert kylling tar 28 dager og er 1,5 kilo kjøtt som må lagres eller prisdumpes. Et overprodusert storfe tar nesten to år, blir 300 kilo kjøtt, gir stort prisfall og er svært kostbar å oppbevare på reguleringslager. Å havne i en overproduksjonssituasjon er svært kostbart. Kanskje vi skal la være?

Neste artikkel

Kvotekutt kan gi endå større kjøttlager