Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Opplysningskontor 2.0

 Foto: Opplysningskontoret for meieriprodukter
Foto: Opplysningskontoret for meieriprodukter

Å ta livet av opplysningskontorene er en dårlig strategi for å nå forbrukere i det moderne medielandskapet.

I et innlegg den 6. januar hevder redaktøren av «Mat fra Norge» Per A. Borglund at opplysningskontorene er utdaterte. Han går så langt som å foreslå at man «skal ta livet av dem i den nåværende form». Det er flere årsaker til at vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) synes dette er en dårlig idé.

Først av alt vil vi understreke at en annonseselgers inntrykk fra 1994 neppe kan tillegges særlig verdi 24 år senere. Melk.no ble etablert i 2003 og siden den gang har vi opplevd stor grad av samarbeid og dialog mellom alle opplysningskontorene.

Eksempler er skoleprosjekter som «Med smak på timeplanen» i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og «Måltidet – en verdi å ta vare på» i samarbeid med Norges sjømatråd. Resultatet av samarbeidet er tilgjengelige på opplysningskontorenes felles nettside mat.no. Våren 2018 gjennomfører opplysningskontorene i samarbeid med Norges sjømatråd NM i lunsj for ungdomsskoler. Det er en videreføring av et prosjekt initiert av Helsedirektoratet. På denne måten gjør vi nettopp det Borglund etterlyser: vi forener opplysningskreftene.

Samtidig er det viktig å framheve at hvert opplysningskontor tar sitt respektive oppdrag på alvor. Hver og en sitter på store fagområder som krever en konsentrert innsats av de ulike miljøene. I meierisektoren møtes vi daglig av mange og svært differensierte ytringer om betydningen av melk og kosthold i befolkningen. Flere ganger i uken kommer det nye forskningsrapporter innen denne varekategorien.

Våre fagfolk bruker mye tid på å holde seg oppdatert for å kunne gi tips og råd som øker kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. Folk trenger å vite hvor viktig disse råvarene er for helsen. Vi er merkenøytrale, noe som betyr at vi ikke fremmer spesifikke merker eller aktører.

En annen viktig oppgave er å følge med på trender og medievaner for å kunne nå forbruker med relevant informasjon på best mulig måte. De fragmenterte medievanene gjør digitale flater til vår viktigste kanal ut mot forbrukeren. Dette gir oss unike muligheter til å målrette vår kunnskap via for eksempel sosiale medier.

Annonse

• Les også: Det er feil at staten driver reklame for egg og kjøtt

Et aktuelt eksempel er å gi gravide og ammende informasjon om hvor viktig det er å få i seg nok jod. For lavt inntak av jod i kostholdet både før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling. Helsemyndighetene har nettopp konkretisert kostrådet om daglig inntak av magre meieriprodukter til tre porsjoner nettopp fordi melk er vår viktigste jodkilde. For å dekke jodinntaket anbefales at minst to av disse skal være melk, syrnet melk eller yoghurt.

For Melk.no blir det en viktig oppgave å videreformidle dette generelt, og til gravide og ammende spesielt, gjennom våre kanaler som når nettopp denne gruppen. Dette er bare et av mange eksempler på hvordan vi i Melk.no gjennom digital kunnskapsformidling sørger for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag.

• Les også: Regjeringen varsler omkamp om opplysningskontorene

Kjære Per A. Borglund, det kan virke som om det er din kunnskap om vår virksomhet er noe utdatert. Vi vil gjerne invitere deg til å følge oss på nett, Facebook eller Instagram for å komme deg "up to speed" med hvordan vi driver. Vi er i stadig utvikling og er selvsagt lydhøre for forandringer. Du er velkommen til å besøke oss i «virkeligheten» til en spennende dialog over et glass deilig iskald melk!

Neste artikkel

Mjølkekvotar: – Vi har lukkast godt