Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økende inntektsforskjeller i jordbruket

Utfordrer KrF: Merete Furuberg i Norsk bonde- og småbrukarlag. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Tall fra SSB viser at næringsinntekta i jordbruket har gått ned fra 2015 til 2016. Undersøkelser gjennomført av Ruralis viser økende inntektsforskjeller mellom ulike bruksstørrelser i jordbruket (Rapport 9/2017). Små og mellomstore bruk er inntektstaperne. Skal Stortingets klare mål om jordbruk over hele landet, og ikke minst flertallsmerknaden fra Innstilling. 251 S (2016–2017) følges opp, må utflating av tilskudd og fjerning av tak, fra jordbruksoppgjøret 2014 rettes opp.

Komiteen uttalte følgende:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innstilling. 385 S (2014–2015)) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innstilling. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser»

Les også: Jon Georg Dale: Misbruk av statistikk

I rapport 9/2017 fra Ruralis heter det bl.a.

”Vi finner for det første en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste 6 årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille. Det er viktig å være klar over at økte tilskudd til de største brukene forsterker den struktureffekten vi har av at de største brukene også er de som henter mest inntekt ut fra markedet. De store brukene har således vunnet på pris – fordi de produserer mer enn før – og de har vunnet på overføringer. De små brukene har relativt sett tapt på begge fronter”.

”For å bedre måloppnåelsen i forhold til matsikkerhet og jordbruk i utsatte deler av landet kan det i tillegg være fornuftig å gjøre 3 korrigeringer, ifølge rapport 9/2017.

Annonse

• Tilskuddssatser for Vestlandet, Agder og Rogaland utenom Jæren justeres opp, og/eller:


• Det utvikles driftsvansketillegg og tilskudd for de mindre brukene.

• Det bør utvikles ordninger for å styrke/stabilisere kornøkonomien – spesielt for matkorn.”

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslagene fra rapport 9/2017 og vil følge dette opp under jordbruksforhandlingen 2018.

Følgende stortingsmerknad er viktig: ”Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur. Disse medlemmer mener videre at disse ordningene bør differensieres slik at økonomien kan styrkes på små og mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte”. Innstilling. 2512 S (2016-2017).

Jeg forutsetter at de tre partiene (Ap, Sp og SV) står ved sin merknad. Et avsluttende spørsmål til KrF sitt medlem i næringskomiteen, Steinar Reiten: Støtter du merknaden ovenfor?

Neste artikkel

KrF-ere diskuterer nytt parti i lukkede forum