Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Odel er ikke problemet

Jeg mener at grunneiere må stilles krav til på vegne av våre alles barn og barnebarn, ikke bare sine egne, skriver Ragna Kronstad i sitt svar til Lene Westgaard-Halle.

Hvor er naturloven som sier at om man eier så forvalter man i henhold til oppdatert kunnskap og til det beste for fellesskapets interesser, spør Ragna Kronstad i dette svarinnlegget. Foto: Kjell Post / Mostphotos

I spalten Fra Løvebakken i Nationen tirsdag 22. mai, tillegger Lene Westgaard-Halle fra Høyre meg meninger jeg ikke har. Hun svarer heller ikke på mitt opprinnelige hovedspørsmål i et essay i Samtiden. Jeg vil ikke spesielt odelsloven til livs, men jeg spissformulerer meg slik at de med forsvarsantennene ute nok kan lese meg slik. Det kan jeg svært motvillig innrømme, selv om det faktisk ikke står et eneste sted at odelsloven bør avskaffes.

Det jeg angriper er frislipp og lemping på krav i konsesjonslovgivningen, som fører til at det er kapitalen som blir inngangsbilletten til om du kan ta over en landbrukseiendom. Priskontrollen vendes ryggen og landbruket styres i en retning hvor økt gjeld og volum er mantra for å overleve. Ressursgrunnlaget og gårdens inntjeningsmulighet som følge av den, er ikke lenger en interessant parameter.

Den problemstillingen vrir også Westgaard-Halle seg frekt unna. Hun vrir seg også unna at jeg problematiserer at det blir lettere å sette næringsinteresser foran naturverdier i utmarka. Jeg angriper ikke et eneste sted bønder som driver i dag.

Jeg skriver ikke om matprodusenter, men om grunneiere. Det har vært en økning av forpaktet jord, areal gror igjen og utmark står ubrukt. Unge nyutdanna har ikke råd å kjøpe seg gård. Dette er forhold Westgaard-Halle ikke nevner når hun bruker mitt navn og min arbeidsgiver, samt løsrevne sitater, for å fronte Høyre som Odelspartiet som en sikkerhet mot en rød kommunistisk trussel som jeg beskrives som å være.

Odel er ikke viktig i den debatten jeg prøver å løfte, selv om odel faktisk ikke er garanti for at naturen blir forvaltet bra nok. Jordfruktbarhet tas ikke vare på av odelsretten. Artsmangfold tas ikke automatisk vare på av at du eier skog. Vi har sertifiseringsordninger, men det er da ikke odelen som har ført hos dit, men kompetanseutvikling i skogbruket?

Høyre er for kompetanse på alle andre områder i samfunnet, men når det kommer til grunneierretten og med den retten også forvalting av natur så skal en slippe? Høyre heier i sitt program på grunneierstyrt forvaltning og ansvarligheten i å tenke på neste generasjon. Jeg spør igjen: Hvor er garantien for at en som eier, enten den er kjøpt eller arvet, kan ta vare på naturen?

Det hentes ut mange kortsiktige interesser både i sjøen, fjellet, skogen og i tillegg blir matjord solgt og asfaltert.

Annonse

Hvor er naturloven som sier at om man eier så forvalter man i henhold til oppdatert kunnskap og til det beste for fellesskapets interesser? Det er grunneiere som forvalter det vi skal leve av i fremtiden; rent vann, mat, fiber og byggematerialer. Jeg mener at grunneiere må stilles krav til på vegne av våre alles barn og barnebarn, ikke bare sine egne. Vi alle er avhengige av naturressurser.

Jeg tror ikke på en ytterligere polarisering mellom by og bygd som Westgaard-Halle legger opp til. Istedenfor å svare på krav om kompetanse er hun opptatt av å snakke nedlatende om at jeg bor i byen, til og med på Holmlia og at jeg jobber med formidling og meieriproduksjon på Bygdøy Kongsgård, der vi for øvrig produserer medaljevinnende håndverksprodukter av høy kvalitet.

Jeg har ikke gjort annet i mitt virke i landbruket enn å fronte et landbruk på norske ressurser som er bondeeid. Å bruke mitt navn og vri så bevisst på mine meninger er å tilsløre debatten på en veldig lite konstruktiv måte. Jeg må svare på innlegget fordi Lene Westgaard-Halle trekker inn min arbeidsgiver, som ikke er avsender av teksten jeg opprinnelig skrev.

Jeg vil likevel understreke at miljøorganisasjonen Sabima er opptatt av et levende landbruk i hele landet og at intensivering og sentralisering av landbruket som har pågått i mange år nå, er en fare for det artsrike kulturlandskapet. Sabima jobber ikke politisk med odelsloven. Og jeg er ikke så opptatt av den jeg heller. Det viktigste er at folk overtar gårdene og at det er lønnsomt nok å produsere mat på gardens norske ressurser.

En kortversjon av Krontads essay i tidsskriftet Samtiden kan leses i Dagbladet.

Neste artikkel

Helsetoppene med alkohol