Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk kjøtt og landgrabbing

Drøvtygger: Mesteparten matrasjonen til norske drøvtyggerne komme fra dyrkbar jord. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Drøvtygger: Mesteparten matrasjonen til norske drøvtyggerne komme fra dyrkbar jord. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Anders Hals fra Inderøy folkehøyskole forsvarer i Nationen 2. oktober produksjonen av rødt kjøtt i Norge da han sier at vi ikke må «ta maten ut av munnen på folk i u-land, ikke bidra til regnskogødeleggelse eller «landgrabbing». Men det er nettopp landgrabbing, ødeleggelse av regnskogen og urettferdig fordeling av matressursene som muliggjør dagens enormt store kjøttproduksjon i Norge.

Vil man slutte med landgrabbing, er man nødt til å akseptere en betydelig lavere kjøttforbruk, siden det fysisk ikke er mulig å produsere like mye kjøtt som i dag, også rødt kjøtt, på norske ressurser.

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrket jord, blant annet de beste norske korndyrkingsarealene, til å produsere mat til husdyrene. Kun 10 prosent dyrket norsk jord brukes til å dyrke menneskemat direkte – dette er tall fra regjeringen.

I tillegg importeres det mye korn, raps, mais og soya, nemlig 200.000 tonn soya fra Brasil i året, til å lage husdyrfôr. Og det er ikke bare griser og kyllinger, men også drøvtyggere som spiser kraftfôr. Til sammen forbruker drøvtyggere faktisk like mye kraftfôr som kyllinger og griser. Alle typer drøvtyggere får kraftfôr, både melkekuer – norsk rødt fe, spesialisert kjøttfe, såkalte «gressfôrede» kuraser som Hereford, Charolaise og Limousin, og sauer. Samtidig utgjør kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, bare ca. 8 prosent av norsk matproduksjon.

Annonse

Det er altså nettopp for å opprettholde dagens høye kjøttproduksjon at Norge driver med å «ta maten ut av munnen på folk i u-land» og med «landgrabbing». Gress og lyng fra norsk utmark kan bare brukes om sommeren, og, uansett hvor mye kuer er på beite, må derfor mesteparten av matrasjonen til norske drøvtyggerne komme fra dyrkbar jord. Kutter man ut alt import av kraftfôr, har man ikke mye å gå på, siden 90 prosent av norsk dyrkbar jord allerede brukes til å dyrke dyrefôr.

Hals må heller ikke bekymre seg over mangel på gjødsel – vi mennesker produserer nok gjødsel til å dyrke nok mat til egen bruk.

Neste artikkel

UDI prioriterer sesongarbeidere høyt