Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nei, 150 ordførere misforstår ikke Stortingets vilje

Det er trist at naturvernere fremstiller ordføreroppropet mot rovdyrpolitikken som usaklig og uriktig.

Ordførerne som protesterer mot regjeringens rovdyrpolitikk har forstått den, skriver Hanne Velure, leder i Utmarkskommunenes sammenslutning og sentralstyremedlem i Høyre. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

I Nationen 3.september ytrer Christian Børs Lind seg omkring et brev Naturvernforbundet har sendt statsminister Erna Solberg som reaksjon på det omfattende ordføreroppropet mot forvaltningen av norsk rovviltpolitikk. «De misforstår rovviltforliket», sier han – og fortsetter med at «de har ikke satt seg grundig nok inni hva Stortinget har bestemt», og mer enn insinuerer at noen farer med usannheter.

Det er ikke hverdagskost at 150 ordførere på noen få uker underskriver opprop mot den måten rovviltforvaltningen drives på. Alle har de tatt utgangspunkt i hvordan forholdene oppleves i deres region denne sommeren. Det sier seg selv at dette er en alvorlig sak, og som må behandles deretter.

Jeg tror de fleste rundt om i landet kjenner sin ordfører som en sindig og saklig person som tar sitt ordførerverv på alvor. Da er det trist at naturvernsiden fremstiller oppropet som usaklig og at det bygger på et uriktig grunnlag. Å møte den frustrasjon og bekymring som ordførerne formidler på vegne av sine lokalsamfunn med beskyldninger om politisk kunnskapsløshet og mangel på fakta som forvaltningen skal bygge på, syner en arroganse som avgjort ikke bidrar til den konfliktdemping vi så sårt trenger omkring rovviltutfordringene.

Annonse

I stedet burde vi bli enige om å lytte til stemmene fra de mange ordførerne - for husk, dette er et tverrpolitisk opprop – det er ordførere fra alle større partier som har undertegnet. Eivind Brenna fra Venstre i Oppland, Wenche Huser Sund som er Høyre-ordfører i Grue og hennes partikollega Erik Hanstad, som er ordfører i Elverum.

150 ordførere respekterer stortingsviljen! Et fellestrekk for alle oppropene fra alle regioner er at det er ikke rovviltforliket på Stortinget, men praktiseringen av det man protesterer mot. For å nevne et eksempel. I Trøndelag har rovviltnemndene fått beskjed om å utvide det området hvor bjørnen skal gis spesiell beskyttelse. Dette er stikk i strid med Stortingets rovviltforlik fra 2011, der det står at bestandsmålet for bjørn ikke skal kreve areal utover dagens yngleområder, altså det som i 2011 var bjørnesonen.

Det står også i rovviltforliket at det i beiteprioriterte områder – altså hvor sauen skal ha prioritet – skal være lav terskel for å ta ut rovdyr som kan gjøre skade. På alminnelig norsk betyr det at det skal lite til hvis det er fare for betydelig sauetap. Jeg tror folk flest skjønner at det er forferdelig for den sauebonden som har utmarksbeite her, først å oppdage at det er bjørn i området, for deretter å bli nektet at bjørnen kan fjernes - og i stedet må gå rundt å plukke opp rester av dyra sine, dels levende og dels døde etter at bjørnen har herjet. Det er ikke dette Stortinget mente med rovviltforliket. Stortingets bestandsmål angir et langsiktig mål og veien dit skal alltid avveies mot andre hensyn. Noen synes å ha glemt det.

Dersom det ikke nå tas grep fra sentralpolitisk hold, er jeg redd at også denne vinteren blir preget av rovviltdebatt, slik vi hadde også i fjor, men da med en annen statsråd og et annet rovvilt – ulven. Den debatten endte med at Stortinget instruerte regjeringen på en måte vi sjelden ser. Stortinget sa i 2011 at rovviltforliket skulle evalueres etter fem år. Tiden er overmoden for at en slik evaluering foretas.

Et hjertesukk til slutt: Spørsmålet om rovdyr i Norge fremstilles som om det bare gjelder sau, og sau på utmarksbeite. Mer enn 1 million nordmenn har hytte i utmarka. Det stadig flere snakker om er problemet med gjengroing. Som en sa: «Jeg kjøpte hytte på fjellet, nå har jeg snart hytte i skauen.» Våre kulturlandskap og store turområder gror igjen. Den viktigste og egentlig eneste måten å holde vegetasjonen nede på i store områder, er nettopp å la husdyra beite der, både sauen, geitene og kyrne. Det burde flere tenke på, som synes det er romantisk med rovdyr.

Neste artikkel

Se unik video: Her passerer ulven, bjørnen, gaupa og jerven forbi samme viltkamera