Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når sau og storfe blir valgflesk

Biologisk næring: Økning i kjøttproduksjonen på Vestlandet er konsekvens av langsiktig arbeid.  Foto: Mariann Tvete
Biologisk næring: Økning i kjøttproduksjonen på Vestlandet er konsekvens av langsiktig arbeid. Foto: Mariann Tvete

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale i det siste brukt mye tid på å fortelle at mer av sau og storfe som produseres kommer fra Vestlandet, og at æren for dette tilskrives regjeringa. Vi er glade for økt produksjonsandel for storfe og sau på Vestlandet, men Dales selvskryt blir misvisende av flere årsaker.

For det første er den produksjonsveksten innen sau og storfe som Dale snakker om svært liten. Så liten at det like gjerne kan være snakk om endringer i naturgitte forhold, som høyere grovfôravlinger og bedre beiteforhold i fjellet de siste to årene, enn politikken som er ført.

For det andre må vi huske at landbruket er ei biologisk næring, og beslutninger om å øke produksjonen for eksempel på storfe får ikke konsekvenser over natta. Oksen må unnfanges, bli født og trenger tid til å vokse. Fra man bestemmer seg for å øke produksjonen til kjøttet kan selges tar det 3-4 år.

Da sier det seg selv at en liten produksjonsøkning fra 2014 til 2016 ikke skyldes politikken ført i denne perioden. I den grad landbrukspolitikken er grunnen til økte produksjonsandeler for Vestlandet, bør skrytet gå til Dale og Listhaugs forgjengere i statsrådsstolen.

Vi ser gjerne at statsråden viser økt omsorg for vestlandsbonden. Selv om landbruket i vår region er preget av optimisme og framtidshåp, er det flere utviklingstrekk som bekymrer oss. Gapet i inntekt mellom små og store gårdsbruk som forsterket seg da Sylvi Listhaug var landbruksminister, er der fortsatt.

Annonse

• Les også: Prisbelønte unge bønder synes landbruksminister Jon Georg Dale egner seg vel så godt bak disken på McDonald's som i regjeringskvartalet.

Fortsatt henger vestlandsbonden bak inntektsutviklingen i resten av landbruket. På Vestlandet går mer jordbruksareal ut av drift enn det gjør i resten av landet. Vi mener det er ikke forenelig å heie på vestlandsbonden, og samtidig jobbe for økt sentralisering og stordrift. Skal vi ha et levende landbruk på Vestlandet i framtida, må det også være mulig å få økonomi i drifta av små og mellomstore gårdsbruk.

Hvis statsråd Dales omsorg for vestlandsbonden er reell, så må den følges opp av en større satsing på de små og mellomstore gårdsbrukene i dette landet. I en fersk undersøkelse fra AgriAnalyse svarer et flertall av Frps stortingskandidater at de vil satse på økt sentralisering og mye større gårdsbruk.

Inngår vi i Dale og Fremskrittspartiets framtidsplaner for norsk landbruk, eller er vi kun vitne til en politiker som bruker sau og storfe på Vestlandet som valgflesk?

Neste artikkel

Helsen til hjortevilt betyr mye for meg og deg