Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når klimadebatten sporer av

Drift: Det er et større problem at jord går ut av drift, enn at den drives økologisk.Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Drift: Det er et større problem at jord går ut av drift, enn at den drives økologisk.Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Klimadebatten engasjerer og det er mange som deltar i jakten på jordbrukets klimasyndere. Kua har lenge måttet tåle stempelet som «klimaversting». Økologisk landbruk går heller ikke fri, med oppslag som «Økologisk landbruk er en krise for miljøet».

Argumenter mot økologisk landbruk er blant annet at dyrkingsmåten krever mer areal per produsert enhet, og at dette arealet må komme fra klimabelastende dyrking av myr eller skog. I underkant av fem prosent av jordbruksarealet i Norge drives per i dag økologisk. Må vi dyrke myr eller skog for å øke det økologiske arealet? La oss bruke Møre og Romsdal – et av landets største jordbruksfylker – som eksempel. Siden 2000 har mer enn ti prosent av dyrkamarka gått ut av drift. I overkant av 70 000 dekar. For hver bonde som la ned drifta i perioden 2008-2013 gikk i snitt 20 dekar ut av drift (AgriAnalyse, 2016).

Med andre ord, vi har ikke nok bønder til å drive alle jordbruksarealene. Dette er ikke unikt for Møre og Romsdal. Siden 2000 har i overkant av 500.000 dekar jordbruksareal gått ut av drift her i landet. I tillegg kommer enorme utmarksressurser som står ubrukte.

Første bud for en klimavennlig jordbruksproduksjon er god utnytting av tilførte næringsstoffer. Høy arealproduktivitet gir stor produksjon av mat og lave utslipp av klimagasser. En måte å vurdere arealproduktiviteten på er å se på hvor godt grovfôrarealet som drives samsvarer med grovfôrbehovet. La oss igjen bruke Møre og Romsdal som eksempel.

Annonse

I 2000 hadde drøvtyggeren i fylket grovt regnet behov for 580 000 dekar. Det ble søkt om produksjonstilskudd på 585.000 dekar grasareal. Altså et «overskudd» på ca. 5000 dekar. I 2016 hadde drøvtyggerne i fylket behov for 449 000 dekar. Det ble søkt produksjonstilskudd på 517.000 dekar grasareal. Altså et «overskudd» på 68.000 dekar. Det er mange grunner til at arealproduktiviteten er lav. Det at fire prosent av fylkets jordbruksareal drives økologisk er nok ikke en av dem. Tidsmarginene er små og jordstykkene er mange. Som en bonde sa – «selv om alle døgnets timer tas i bruk er det nødt å bli snarveier».

Global oppvarming skyldes ubalanse i karbonets og nitrogenets kretsløp. Vi sender mer CO2 til atmosfæren ved forbrenning enn det de grønne plantene binder gjennom fotosyntesen. Store mengder nitrogen bindes industrielt fra lufta og slippes ut i økosystemene. En del av dette returneres til atmosfæren som lystgass. God utnyttelse av disse næringsstoffene er helt avgjørende for å få lave utslipp av klimagasser fra alle produksjoner. Økologisk landbruk er en produksjonsmetode som tar spesielt hensyn til miljø, bærekraft og kretsløp.

Neste artikkel

Avskoginga sakkar fart, men tropisk regnskog er framleis truga