Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogvern er viktigste bevaringsmetode

Vi ønsker et aktivt og miljømessig godt skogbruk. Det innebærer mer vern, mer miljøhensyn og bedre økologisk tilpasset skogbruk.

Vern er den faglig beste måten å bevare verdifulle naturtyper og arter, skrier Arnodd Håpnes. Foto: Mostphotos
Vern er den faglig beste måten å bevare verdifulle naturtyper og arter, skrier Arnodd Håpnes. Foto: Mostphotos

Magne Rønning sier mye rart om skog og Naturvernforbundet i Nationen (23.07).

Les innlegget til Rønning:

Han hevder at Naturvernforbundet vil «sette mest mogleg av naturen i ein slags museumstilstand». Det er dobbelt feil. Vern gir ikke musesumstilstand og vi krever ikke mest mulig vern. Vern er å sikre at noe natur får utvikle seg fritt med naturlig økologiske dynamikk. Og vi etterlyser mer vern av de biologisk viktigste skogarealene, slik Stortinget har vedtatt.

Vern er den faglig beste måten å bevare verdifulle naturtyper og arter. Noen arealer er skjøtselsbetingede naturtyper som i tillegg til vern er avhengige av riktig skjøtsel (f.eks slåtteeng, slåttemyr, kystlynghei, hagemarkskoger, høstingsskoger). Det gjelder ikke gammel naturskog. Stortinget har etter faglige råd vedtatt 10 prosent vern. Norge har vernet 3,5 prosent produktiv skog. Naturvernforbundets rolle er å bidra til å få vernet de biologisk beste skogene, slik som områdene ved Follsjø i Telemark. Når disse skogene hogges er det brudd på Stortingets vedtak om at de faglig beste kvalitet skal vernes først og det er i strid med skogforskernes mangelanalyse og faglige anbefalinger om vern.

Annonse

Faglig best bevaring av verdifulle naturtyper i skog og mye annen natur er gjennom strengt vern. Det er feil å påstå at verneområder blir en «museumssituasjon» eller et «statisk osteklokkevern». Vern er jo nettopp å sikre at større arealer får utvikle seg helt fritt med naturens egen økologiske dynamikk. Vern av Follsjøskogene i tråd med biologenes registreringer er nødvendig fordi dette er sjelden gammelskog med store og umistelige biologiske verdier.

Det er ikke krisemaksimering å rope varsko når de sjeldne, lavtliggende, intakte gammelskogene i Follsjø flatehogges. Mer enn 80 rødlistearter er registrert her med mer enn 2000 funn. Hogst i slike områder er som å brenne Osebergskipet. Særlig er hogstene alvorlige fordi skognæringen er varslet om de store verneverdiene. Likevel velger de å ignorere biologenes registreringer. Skognæringens argument er at de selv ikke har funnet de biologiske verdiene, derfor mener de det ok å flatehogge. Vi kaller det kunnskapsfornektelse når skognæringen feilaktig argumenterer seg bort fra skogøkologiske fakta og ser bort fra funn av store verneverdier.

Rønning hevder også at vi ikke bryr oss om andre næringer. Mange innen petroleumsindustri, samferdsel, vind- og vannkraftutbygging, mineralnæring og lakseoppdrett er nok uenige. Vi jobber aktivt for bedre og mer bærekraftig forvaltning av all natur, for bevaring av de verdifulle tjenestene naturen gir oss og som bare kan sikres gjennom vern og mer bærekraftig bruk, uavhengige av næringsaktører.

Det er også feil at det i Sverige ikke er en diskusjon om økologi og artstap i skogen. Det har i mange tiår vært stor skogverndebatt og krav om bedre skogbruk. Det er sterk kritikk mot svensk FSC- og PEFC-sertifisering, som ikke fungerer godt nok.

Vi ønsker et aktivt og miljømessig godt skogbruk. Det innebærer mer vern, mer miljøhensyn og bedre økologisk tilpasset skogbruk i tråd med skogøkologisk kunnskap. Vi jobber for å hjelpe skognæringen til å bli mer økologisk og bærekraftig.

Naturvernforbundet står og vil alltid stå på naturens side. Vi baserer våre argumenter på fagkunnskap og forskning. Vi registrerer at noen næringsaktører og enkeltpersoner ikke liker denne kunnskapen. Vi vil uansett fortsatt formidle kunnskap, forskning og de beste metodene for bevaring av natur og biologisk mangfold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer