Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå var muligheten der. Bondelaget valgte den bort

En så defensiv holdning er nesten ikke til å fatte.

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag under fremleggelsen av årets jordbruksavtale 30. april. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag under fremleggelsen av årets jordbruksavtale 30. april. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Det er 1. mai. Kua står og melker tålmodig slik hun alltid gjør. Trofast leverer hun melk som om ingenting har skjedd. Tygger rolig på sitt grovfôr og er ikke bekymret for verken korona eller et elendig jordbruksoppgjør. Gjør den daglige dont – produserer mat til folket. Administrert av en like tålmodig bonde som selvfølgelig er på jobb 1. mai som de andre 365 dagene i året. En del bønder flagger også på denne dagen.

Men, det er nok nå. Vi har noen uker bak oss med korona. Viruset har naturlig nok tatt et enormt fokus i nyhetsbildet og blant folk flest. Vi på bondelandet har ikke følt det «på kroppen» slik som mange andre i bynære strøk har kjent på restriksjonene. Vi lever jo spredt med god avstand. Avstand er ikke noe nytt for oss. Vi har lest om tett bosetting som fører til større smittepress. Nok en fordel ved å bo landlig.

Over til alvoret. Matproduksjon og sjølberging.

Vi har ikke siden 2. verdenskrig hatt et større fokus på matproduksjon og matberedskap. Det har vært skrevet adskillig spaltemillimetere om hva vi produserer og viktigheten av nettopp sjølberging.

Ingen innen landbruket er permittert. Tvert om. Vi trenger arbeidskraft som aldri før. Særlig innen grøntproduksjonen på grunn av restriksjoner i arbeidsinnvandringen.

Annonse

Med stengte grenser og større etterspørsel etter blant annet kjøtt, ber Nortura om større leveranser for å slippe import. Nortura fikk god respons fra sine egne leverandører. Samvirke leverer!

Nylig kom resultatet av jordbruksforhandlingene, hvis vi skal kalle det reelle forhandlinger. Vi innen næringen – i hvert fall undertegnede, hadde hørt svært lite underveis. Vi er begge tidligere styremedlemmer i Østfold Bondelag. I kraft av de vervene, var vi forståelig nok meget tett på forhandlingene gjennom mange år. Vi er begge medlemmer av Norges Bondelag. Vi har ikke fått noen oppfølging denne gang som medlemmer. I media har det også vært stille rundt forhandlingene.

Resultatet underbygger en trend vi har sett i flere år. Bondens arbeid og innsats er høyt verdsatt i takk for maten-taler, men når det kommer til reell vilje til å gi oss som gjør jobben en utvikling på lik linje med det andre grupper i samfunnet har, låser det seg. For samfunnet er dette småpenger, men for hver enkel produsent betyr dette mye i forhold til motivasjon, vilje og ikke minst mulighet til å utvikle vår livsnødvendige matproduksjon også i fremtiden.

I år hadde vi tidenes mulighet til å sette fokus på økt matproduksjon og matberedskap. Vi har stor oppslutning hos norske forbrukere om dagen. Vi som bor en svipptur unna Sverige, merker godt det «trøkket» som er på den faste matbutikken vår. Det svinser ungdommer ved alle hyllereoler og fyller på. Det er kø utenfor Vinmonopolet for å slippe inn. Folk handler i Norge! Det er en unik mulighet for oss innen landbruket å sette et stort og fortjent fokus på kjøtt med det laveste antibiotika trykket i Europa. Kortreist mat som er produsert renere enn i noe annet land.

Denne muligheten valgte Norges Bondelag bort. Skal muligens ta den neste år. Vi er svært skuffet. En så defensiv holdning er nesten ikke til å fatte. Nå var muligheten der. «Alle» ville ha forstått alvoret i situasjonen. Denne gang holder det ikke bare med dugnad i landbruket. Det må følge med penger slik at vi hadde hatt en mulighet til å øke produksjonen vesentlig. Nå vil det rusle og gå. Forhåpentligvis slik det alltid har gjort – 365 dager i året.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Oppklaring fra Rørosmeieriet