Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljødirektoratet sporer av

Vi har i 25 år latt debatten om metangass fra drøvtyggere spore av fordi Miljødirektoratet og alle andre konsekvent og med viten og vilje har brukt en regnemetode som ikke egner seg.

Det er en godt kjent hersketeknikk å lage seg stråmenn og argumentere ut fra dem, i stedet for å argumentere ut fra hva motdebattanten faktisk har skrevet og ment, skriver Øystein Heggdal. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er en godt kjent hersketeknikk å lage seg stråmenn og argumentere ut fra dem, i stedet for å argumentere ut fra hva motdebattanten faktisk har skrevet og ment, skriver Øystein Heggdal. Foto: Siri Juell Rasmussen

I sitt tilsvar i Nationen 24. mars til meg og Hans Bårdsgård skriver direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet at debatten om metangass ikke bør “spore av". Hun skriver at vi heller bør diskutere hvordan landbruket skal kutte utslipp av klimagasser heller en å diskutere hvordan metan skal regnes i utslippsregnskapet.

Les innlegget til Hambro her:

Det er en godt kjent hersketeknikk å lage seg stråmenn og argumentere ut fra dem, i stedet for å argumentere ut fra hva motdebattanten faktisk har skrevet og ment. Verken jeg eller Bårdsgård har noen gang ment at landbruket ikke skal kutte i utslipp. Tvert imot står det i begge våre artikler at landbruket skal kutte utslipp.

Les kommentaren til Bårdsgård her:

Les Heggdals kronikk her.

Annonse

En annen fin hersketeknikk er å stadig flytte målstengene for hva vi diskuterer. Jeg og Bårdsgård skreiv om metangassutslipp, ikke CO2 og ikke lystgass som nå plutselig Hambro heller vil diskutere. Det har vært metangass som har vært i fokus for problematiseringen av rødt kjøtt de siste ti årene og det er metangass som regnes feil med dagens GWP100-metode. Ingen har påstått at CO2 ikke er et problem. Ingen har påstått at lystgass ikke er et problem.

En annen fin hersketeknikk er å stadig flytte målstengene for hva vi diskuterer.

Videre skriver Hambro at Miljødirektoratet ikke hadde i sitt mandat å bruke andre verdier enn GWP100 for å regne på metangass og at det er GWP100-verdier som skal brukes til rapportering til FN. Dette til tross for at vi nå veit, og Miljødepartementet veit, at GWP100-verdier blir feil når de brukes på kortlivede klimagasser som metan. Det er beklagelig at Miljødirektoratet ikke har fått mandat til å regne rett, men det gir kanskje forklaringen på hvorfor vi diskuterer dette temaet.

Hambro synes tydeligvis også det er rart at det har vært mye fokus på jordbrukstiltakene i Klimakur 2030. Jeg kan forklare hvorfor. Grunnen er en grafisk oversikt Miljødirektoratet har laget der de har rangert klimatiltakene fordelt på tiltakskostnad, der kutt i rødt kjøtt er representert med den største gule rundingen øverst til venstre som betyr at tiltaket er “billig” og effektivt.

Det er en fare ved å fokusere på metangass i dag som en slags metode for å kjøpe seg tid til å kutte CO2-utslipp. For som jeg også skreiv i min kronikk “Kyr er som nedlagte kraftverk” vil kutt i metangassutslipp gi en rask og effektiv kjølende effekt her og nå. Men metangass er en ikke-akkumulerende klimagass som vi når som helst kan kutte de neste 80 årene og få samme effekt. Om metangass-tiltak i dag går på bekostning av innsats mot CO2 i dag så er CO2 en akkumulerende gass som det hele tiden bare blir mer av i atmosfæren inntil utslippene er i null.

Vi har i 25 år latt debatten om metangass fra drøvtyggere spore av fordi Miljødirektoratet og alle andre konsekvent og med viten og vilje har brukt en metode (GWP100) som ikke egner seg for kortlivede ikke-akkumulerende klimagasser. Vi har bare en gitt mengde politisk kapital å sette inn på å kutte klimagassutslippene. La oss prøve å fokusere på å sette dem i inn på rett sted. Det klarer vi ikke hvis de som skal regne på dette for oss ikke har mandat til å regne rett.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Venstre rett til høyre