Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det grønne lykkelandet

NRK har suksess om dagen med tv-serien Lykkeland. Den gir et innblikk i starten på det norske oljeeventyret. Kan vi skape en ny lykkelandhistorie i Norge? Som er bærekraftig?

Nasjonen Norge har lovet å kutte 40 prosent av sine CO2-utslipp innen 2030. Foreløpig er vi i dette perspektivet ei klimasinke.

Fra 1990 og til i dag har vi økt våre utslipp, samtidig så har resten av den vestlige verden redusert sine. Dette kan åpenbart ikke fortsette og vi må nå sette fart på en ny grønn utvikling av Norge.

Derfor er det helt avhengig å legge om fra dagens oljeøkonomi til bioøkonomi, altså en bærekraftig utvikling. Her har Innlandet deler av løsningen.

SINTEF har utarbeidet en potensialanalyse som viser at vi med rette grep kan skape 25.000 nye grønne arbeidsplasser og øke verdiskapingen med 20 milliarder kroner innen grønne næringer i Innlandet.

Mange politikere har gått til valg på det grønne skiftet. Nå er tiden inne for å legge handling bak ordene. Hvis storting og regjering vil bidra til å redusere klimautslipp, skape ny grønn industri og nå FNs bærekraftsmål bør de se til bioøkonomisatsinger i Innlandet.

Men hva er bioøkonomi? Kort sagt er bioøkonomi «å tjene penger på alt som gror – på en bærekraftig måte». Enkelt og greit egentlig. Eksempler? Det er for eksempel å bygge langt mere i tre. Produsere mat dyrket på våre egne ressurser og uten bruk av antibiotika.

Annonse

For øvrig er matvareindustrien av våre viktigste industrier og som sysselsetter nærmere 50.000 mennesker. Klarer vi å gjøre denne industrien enda mer bærekraftig vil det i seg selv være viktig.

Det er flere grunner til at Innlandet ligger i front på bioøkonomi. Vi har store deler av de landbaserte bioressursene i Norge. Vi hogger over 40 prosent av skogen i Norge, vi leverer 30 prosent av den norske maten på bordet til hele landet og vi har store vannressurser som renner gjennom våre hoveddalfører. Men vi har potensial til å bidra enda mer.

Vi har de fremste kompetansemiljøene innen bioøkonomi. NCE-klyngen Heidner er et eksempel der avl av husdyr gjennom mange tiår har ført til et internasjonalt toppkompetanse innenfor bioteknologi.

I dag jobber de med alt fra genetikk i dyr og planter til bruk av restråstoff og sirkulærøkonomi. Vi har også landets ledende miljøer inne skog- og tre med blant annet klyngen Norwegian Wood Cluster.

SINTEF-rapporten peker på at det er mye Innlandet kan gjøre selv for å lykkes med å skape vekst og arbeidsplasser innenfor bioøkonomi. Det offentlige og næringslivet må sammen dyrke en vilje til vekst, tiltrekke oss de sterke hodene, og øke gründerkulturen.

Vi er klare for å bidra, men vi trenger at storting og regjering kommer med virkemidler som monner. Oljeeventyret i Norge er en historie om en politisk skapt suksess, vi kan og må lære av. Vi burde som eksempel innføre en «leterefusjonsordning» for grønn industriutvikling, lagt den statlige risikoavlastningen tilsvarende skattenivået for bedrifter.

Det hadde vært ett konkret tiltak som ville utløst mange gode industrisatsinger. Det grønne skiftet må skapes og det haster.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kraftfôr, verdiskapning og klima