Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avgiftskutt i dag, klimakrise i morgen

Senterpartiet sover i timen.

Ledelsen i Sp, Anne Beathe Tvinnerheim, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, legger opp til en klimapolitikk som vil øke distriktenes utfordringer. Foto: Siri Juell Rasmussen
Ledelsen i Sp, Anne Beathe Tvinnerheim, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, legger opp til en klimapolitikk som vil øke distriktenes utfordringer. Foto: Siri Juell Rasmussen

God klimapolitikk skal på den ene siden legge til rette for fremtidens grønne arbeidsplasser, og på den andre siden forsikre oss mot en biologisk katastrofe. Senterungdommen mener at Senterpartiet nå sover i timen og ikke gjør noen av delene.

Kutt i drivstoffavgiften kan sammenlignes med en student som kjøper sprit på kredittkort - en kortvarig fest med dramatiske konsekvenser. Det har vi hverken tid eller råd til.

Bruken av olje, kull og gass er hovedårsaken til dagens klimautfordringer. For å nå klimamåla trenger vi en storstilt omlegging fra svart til grønt karbon. Avgifter må legge til rette for at det er mer lønnsomt å velge grønt karbon – det er dette som er det grønne skiftet i praksis!

I dag mangler det noen øre på drivstoffavgiften for å gjøre biodrivstoff fra norsk skog konkurransedyktig. Noen øre i økning vil skape større sjanser for investeringer i norske bioraffinerier, og vil øke sannsynligheten for at bedrifter bytter fra oljefyring til bioenergi.

Senterpartiet skal være distriktenes fremste forkjemper, men politikken partiet legger opp til nå vil øke utfordringene for distriktene over tid.

En direkte konsekvens av reduksjon i avgiftene for svart karbon vil være at det tar lengre tid å utvikle den nye industrien og infrastrukturen distriktene er så avhengig av. Å ikke satse på klimatiltak i nå vil være å gjøre samfunnet en bjørnetjeneste.

Stortinget har vedtatt forbud mot salg av nye biler som er drevet på fossilt drivstoff fra og med 2025. Senterpartiet har landsmøtevedtak som støtter dette. Forbudet krever tilrettelegging av infrastruktur, blant annet elbiler og for biodrivstoff, over hele landet.

Grønne avgifter er nødvendige for å få til denne tilrettelegginga. Dersom distriktene blir fritatt for omlegging i dag, vil overgangen i 2025 bli desto vanskeligere.

Annonse

Det må lønne seg å velge klimavennlig, slik at både næringsliv, det offentlige og vanlige folk velger fornybare løsninger framfor fossile.

Grønne avgifter handler ikke om å få folk til å slutte å kjøre, men om å tilrettelegge for å komme en bærekraftig framtid i møte. Da må nybilsalget være basert på nullutslippsbiler, mens dagens biler bør ha fornybart drivstoff på tanken.

Det er god distriktspolitikk å sikre at alle får ta del i den nye grønne teknologien. Distriktene må være forberedt og ha tilgjengelig infrastruktur innen forbudet mot fossilbilsalg trer i kraft i 2025.

En økning av avgiftene på fossilt drivstoff er også i tråd med Senterpartiets stortingsvalgprogram, som sier at skatte- og avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp.

Videre står det at den som forurenser også skal betale. Samtidig skal fordelingen i samfunnet være rettferdig, og folk skal betale etter evne. Dette burde derimot ikke være en unnskyldning for å se bort i fra distriktene når man skal legge opp til et samfunn med lavere utslipp.

Distriktene, i likhet med resten av landet, må stimuleres til å bruke fornybare ressurser fremfor de fossile ressursene som skader naturen som vi er så avhengig av. Klimaendringene kommer, og dersom vi ikke handler nå vil det være for sent.

Senterpartiet gjør en viktig jobb ved å satse på norske distrikter og en rettferdig fordeling av skatter og avgifter. Det er derimot en stor misforståelse når de sier at reduserte avgifter på fossil naturødeleggende karbon bidrar positivt til distriktene.

Tvert imot, ved å benytte grønne avgifter kan man utvikle distriktene som motoren i det grønne skiftet. Framtida bør høre distriktene til, og den må være grønn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bak vindmøller og rovdyr finner vi den skjulte trussel mot næring og natur