Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ammekyr, klima og selvforsyning

Der er god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Rødt kjøtt og klima har vært et hett tema i Nationens spalter denne høsten. Det sentrale spørsmålet er om vi skal redusere ammekuproduksjonen av hensyn til klimagasser, eller øke den for å øke matproduksjonen og selvforsyningen.

I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.

Det er liten tvil om at den i betydelig grad fortrenger produksjon av korn og andre åkervekster i disse områdene. Ammekyr kan som andre drøvtyggere leve på bare gras. Men ved dagens fôringspraksis forbruker de omtrent like mye kraftfôr per kg kjøtt som gris, og mer enn fjørfe.

Annonse

Det blir hevdet at redusert produksjon av storfekjøtt ikke vil føre til reduserte klimagassutslipp totalt i verden, men til økt import av kjøtt som gir større klimagassutslipp enn det som produseres i Norge. Dette argumentet faller bort dersom forbruket av storfekjøtt reduseres.

Siste året gikk forbruket ned med 0, 6 kg per person. Dette kan bli en trend dersom forbrukerne får mer kunnskap om klimagassavtrykket til storfekjøtt og følger Helsedirektoratets kostholdsråd.

Hvis en ønsker å redusere klimagassutslippene i jordbruket og samtidig øke matproduksjonen, kan en sette i verk to tiltak:

1) Avvikle den delen av ammekuproduksjonen som skjer i konkurranse med kornproduksjon, og i stedet bruke arealene til dyrking av mer matvekster, korn, olje- og proteinvekster.

2) Redusere andelen kraftfôr og øke andelen gras ved produksjon av storfekjøtt. I tillegg til redusert klimagassutslipp og økt matproduksjon vil disse to tiltakene gi mulighet for bedre utnyttelse av grasarealer utenfor korndyrkingsdistriktene og føre til redusert behov for kraftfôrimport og økt reell selvforsyningsgrad med mat.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Spis mindre og velg bedre kjøtt