Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

2021 - et viktig år for internasjonal landbrukspolitikk

Klimaendringer, tap av naturmangfold og økende antall mennesker som lever i sult er verdens største utfordringer, og de henger uløselig sammen. Det er på tide politikken også ser koblingene.

Internasjonal og nasjonal landbrukspolitikk henger tett sammen, skriver innsenderen. Bildet viser en bonde i Asia. Foto: Mostphotos
Internasjonal og nasjonal landbrukspolitikk henger tett sammen, skriver innsenderen. Bildet viser en bonde i Asia. Foto: Mostphotos

Klimaendringene og tap av naturmangfold har negativ innvirkning på landbruket, og dagens landbruksproduksjon virker negativt på miljøet. Særlig har dette store konsekvenser for land og mennesker i land i sør. Dette, sammen med et press på å produsere mat til en voksende verdensbefolkning, gjør at tilpasning i landbruk er vesentlig. Vi må ha en rettferdig og bærekraftig matproduksjon i fremtiden, helst i morgen.

For å starte de nødvendige diskusjonene ble det i 2017 opprettet et eget workshop-løp på tilpasning i landbruk i FNs klimaforhandlinger, kalt Koronivia Joint Work on Agriculture. Formålet var å konkretisere videre arbeid med landbruk under FNs klimakonvensjon. Land ble enige om å jobbe sammen for å sikre at utviklingen i landbruket gir både økt matsikkerhet og økte utslippskutt i møte med klimaendringene.

2021 er et viktig år for internasjonal landbrukspolitikk. De siste tre ukene har det vært forberedende møter i FNs klimaforhandlinger. Viktige temaer som husdyrhold, sosioøkonomiske forutsetninger og matsikkerhet har vært store diskusjoner. Disse diskusjonene endte opp som et sammendrag-notat som skal hjelpe å føre veien videre for Koronivia. Det er viktig å sikre at diskusjonen leder til reell politikk som fører til reell endring. Hva som blir vedtatt da vil være avgjørende for hele klodens fremtid, men også for hvordan Norge forplikter seg til å drive landbruk på hjemmebane.

Annonse

I tillegg til klimaforhandlingene, arrangerer også FN et mattoppmøte, med mål å transformere matsystemet vårt til et bærekraftig og rettferdig system, i motsetning til matsystemet vårt i dag som er preget av privat eierskap, urettferdig fordeling, industriell overproduksjon og miljømessige ødeleggelser i et økonomisk system som setter vekst og profitt over mennesker og miljø. Mattoppmøte og diskusjonene fra Koronivia omhandler de samme problemstillingene, for å sikre helhetlige løsninger som drar i samme retning, må disse koordineres og forstås i sammenheng.

Som bondeopprøret har vist trenger vi også et skifte i landbrukspolitikk i Norge. Internasjonal og nasjonal landbrukspolitikk henger tett sammen, både i hvordan vår importavhengighet påvirker andre lands matsikkerhet, men også ved at det som blir bestemt på et internasjonalt nivå har en påvirkning på den politikken vi driver her i Norge.

Vi må kreve at norske politikere tar diskusjonene under mattoppmøtet og under klimaforhandlingene på alvor. Landbruket er en essensiell del av løsninga på klima- og naturkrisa. Landbruket må prioriteres og bønder må bli tatt på alvor dersom vi skal oppnå bærekraftsmålene. Vi trenger et rettferdig og bærekraftig matsystem. Og vi trenger det nå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Eit smart fyrste grep for å ta heile landet i bruk