Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matsikkerhet er ikke lik daglig kjøttinntak

Kjøtt og melk: Norsk husdyrhold må ikke avvikles, skriver innsenderen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I siste innlegget til Laila Aass og Odd Magne Harstad ved NMBU utfordrer de meg til å svare på «betydningen av matsikkerhet på en klode med høy befolkningsvekst og der klimaendringer vil gi store utfordringer for matproduksjonen».

Selv om Aass og Harstad selv heller diskuterer transportvaner og andre utslippskilder enn det de utfordrer meg på, er svaret mitt enkelt: Matsikkerhet er viktig, og må løses sammen med klimaspørsmålet og ikke forverre problemet.

Harstad og Grønlund har sammen vist at drøvtyggere med utslipp fra fordøyelse, gjødsel og fôrproduksjon står for den absolutt største andelen av det norske landbrukets klimagassutslipp. Kjøttproduksjon er en lite effektiv måte å produsere energi og protein på, og den bruker mye land og vannressurser. Laks eller hvete produserer like mye protein og mye mer energi mot mange ganger lavere utslipp.

Fôr spiller en viktig rolle i utslippene. Gress gir mer metanutslipp enn kraftfôr, dyr vokser raskere og gir totalt lavere utslipp på kraftfôr. Gress kan derimot redusere utslipp fra forproduksjon mens beiting kan påvirke karbon i jord og albedo til vegetasjon, men hele klimaregnskapet er ikke på plass enda. De klimapositive effektene er selvsagt bra, men det er lite sannsynlig at disse gjør kjøttproduksjonen klimanøytral. Skal vi spise kjøtt, er totalutslipp fra gris, fjørfe og fisk mindre enn fra drøvtyggere.

Norsk matsikkerhet er viktig. I dag har vi minst selvforsyning på frukt og grønt, ikke kjøtt. Norge blir nok ikke uavhengig av import, men der jordet eller klimaet ikke egner seg, kan frukt og grønt f.eks. dyrkes i veksthus med klimavennlig energi som vannkraft. Det er flere eksempler på slik storskala frukt- og grøntproduksjon. Matsikkerheten økes også gjennom redusert matsvinn, redusert konsum og god disponering av matjord.

Mange områder der det dyrkes fôrkorn eller gress i dag, er egnet til matkorn. I snitt blir 80% av norske kornavlinger brukt til dyrefôr, 44% av ammekuproduksjonen foregår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag og en del fulldyrket og overflatedyrket areal har blitt beite.

Dette er ikke optimalt, og vi kan dyrke mer matkorn og annen mat enn vi gjør i dag bare det disponeres på en annen måte.

Annonse

Det er absolutt riktig at utslippskutt trenger en svær omstilling som går langt utover å redusere noen kjøttmåltider. Når forskere foreslår å kutte i kjøttmiddager er det selvsagt ikke den eneste løsningen eller tiltaket, og heller ikke den største, men det er en av flere måter alle kan gjøre noe med for å redusere utslippene.

Det er flere som selv oppgir at de heller kutter i antall kjøttmåltider enn i antall flyreiser. Klimautfordringen krever ikke at vi må velge: Er vi seriøse i vår dugnad, gjør vi begge deler og mer.

Klimasmart landbruk er en nødvendig omstilling. Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig. Dette foreslår Harstad og Grønlund selv når de sier «at et viktig og langsiktig tiltak er produksjon av matvarer med lave klimagassutslipp».

All matproduksjon gir utslipp, men det er mulig å øke matproduksjon og matsikkerhet samtidig som vi minsker utslippene. Matproduksjon er ikke det samme som husdyrproduksjon, og matsikkerhet er ikke det samme som å spise kjøtt hver dag. Er man virkelig opptatt av matsikkerhet og å kutte utslipp hjelper kjøttproduksjon, og særlig fra drøvtyggere, lite.

Produksjonen må tilpasses etterspørselen. Det betyr at å redusere kjøttinntak er et viktig, men ikke det eneste tiltaket.

Jeg gjentar: Vi må ikke alle bli vegetarianere og norsk husdyrhold må ikke avvikles, så hvorfor er Aass og Harstad så opptatt av at vi bør fortsette å spise og produsere like mye kjøtt?

Neste artikkel

Skogplanting for klimaet