Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat og klima

Gjennomførbart: For å få ned globale utslipp er det viktig å kutte der vi kan. Å kutte et kjøttmåltid i ny og ne er gjennomførbart, skriver innsenderen. Foto: Colourbox
Gjennomførbart: For å få ned globale utslipp er det viktig å kutte der vi kan. Å kutte et kjøttmåltid i ny og ne er gjennomførbart, skriver innsenderen. Foto: Colourbox

Denne uken kommenterte Odd Magne Harstad og Laila Aass ved NMBU et foredrag jeg holdt på Aftenpostens klimakonferanse 8. november, som hadde fått tittelen «Matproduksjon er en større klimaskurk enn biltrafikk». Harstad og Aass kritiserer meg for blant annet feilaktig info i tittelen.

Tittelen til foredraget var produsert av Aftenposten. De som hørte foredraget, vet at jeg snakket jeg om alt annet enn transport, og ingenting om relasjonen mellom kjøttmiddager og bilturer. Når det er sagt, utgjør norsk biltrafikk omtrent en tredjedel av norske transportutslipp, altså rundt ti prosent av norske nasjonalutslipp – omtrent likt jordbruket. Legger vi til utslipp fra myrdyrking, har norsk biltrafikk lavere utslipp enn matproduksjon.

Foredraget mitt handlet lite om kyr og kjøttmåltider, og mye om konsekvensene av globale klimaendringer for matproduksjon, og hva matproduksjon, konsum og matsvinn betyr for klima. Perspektivet mitt var i all hovedsak globalt. Jeg nevnte utslipp relatert til husdyrhold, men var veldig tydelig på at det er mange skjulte detaljer, som forskjell i utslipp mellom melkekyr og ammekyr.

Et av hovedpoengene mine var at det er viktig å ikke henge seg for mye opp i enkelttall, men heller forsøke å se det store bildet og se hele verdikjeden når vi snakker om utslipp av matsektoren. I det store bildet er noen forhold ganske klare: Kyr, også melkekyr, slipper ut mer enn gris, kylling, fisk og (proteinrike) grønnsaker. Norske melkekyr slipper nok ut mindre enn kyr fra land i Afrika eller Asia, men å utrope den norske kua til «klimavinner» er avhengig av hva man sammenligner med.

Annonse

Vi løser ikke klimautfordringen ved å avstå fra en biltur til hytta eller et kjøttmåltid. Begge to bidrar til utslipp, og siden vi antageligvis spiser oftere kjøtt enn kjører bil til hytta, betyr kutt i kjøttmåltidene en del. Jeg vil dessuten tro at det er lettere, og derfor mer sannsynlig å kutte noen kjøttmåltider enn å kutte bilturer eller flyturer.

For å få ned globale utslipp er det viktig å kutte der vi kan. Å kutte et kjøttmåltid i ny og ne er gjennomførbart. Mindre kjøttkonsum i Norge ville først og fremst bety mindre kjøttimport, dernest færre ammekyr, og til sist i antall melkekyr.

For å nå klimamålene må alle bidra. Det er få gode argumenter for at matsektoren skal skjermes fra dugnaden. Vi kan oppnå mye gjennom å optimalisere matproduksjonen, men også gjennom å endre diettvalg våre, og vi kan fint gjøre endringer som er bedre for klimaet uten at vi alle må bli vegetarianere eller at norsk husdyrhold må avvikles. Når det er sagt, er det bra for både klima og helsen vår å spise litt mindre kjøtt.

Neste artikkel

Mener skogbranner i Brasil forverrer koronakrisen