Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

La oss dra lasset sammen

Årets varme og tørre sommer har gitt store problemer for norske bønder. Dyr slaktes før tida og grønnsakene blir både små og rare.

Årets tørke har ført til krise for mange bønder. Foto: Siri Juell Rasmussen

Bøndene støtter og hjelper hverandre på alle mulige måter og viser imponerende innsats. Nå må alle vi andre som kan påvirke forbrukeren, dra vår del av lasset.

Å sikre befolkningen størst mulig grad av norskprodusert mat, er et spørsmål om moral og matsikkerhet. Skal vi sikre nok mat når været ikke spiller på lag med oss, ja da må vi ha et rimelig høyt og stabilt produksjonsnivå jevnt over – uansett vær, vind og føreforhold.

Spesielt storfeprodusenter ser seg nødt til å slakte ut deler av besetningen sin før tida. Det betyr at det tar opp mot tre år for bonden å komme tilbake til det samme nivået. Like lang tid tar det ikke for grønnsaksprodusentene, men vi forbrukere må nå akseptere at gulrota ikke er linjalrett og at potetene kan bli små og knøvlete.

Vi er mange som kan gjøre vårt for at forbrukeren velger å kjøpe norsk mat.

Annonse

Fellesnevneren er å bruke Norges offisielle merke for garantert norsk mat: Nyt Norge. Dette lille merket, som 88 prosent av forbrukerne kjenner til, bør i tiden framover tapetsere norsk mat – både på emballasjen, i butikkene og i annonsekampanjer. Det gjør det enkelt for forbrukeren å velge norsk i kjøpsøyeblikket. Og det er det vi trenger: at forbrukeren kjøper den maten den norske bonden arbeider for hver eneste dag

Matmerk er en liten stiftelse, men vi lover å hive oss rundt og gjøre vårt gjennom Nyt Norge-kampanjer med fokus på å velge norsk mat utover høsten.

Opplysningskontorene kan pøse på med oppskrifter direkte knyttet til markedsreguleringssituasjonen.

Matindustrien kan bruke Nyt Norge på et langt større antall produkter enn hva som gjøres i dag.

Våre tre butikk-kjeder kan følge opp gjennom tydelig kommunikasjon både i og utenfor butikkhyllene og fremheve at selv om gulrota er skeiv eller standardløken blir på størrelsen med sjalottløken til Arne Brimi, så smaker den like godt og konkurrerer akkurat like sterkt med importgrønnsakene.

I sum handler det om å påvirke forbrukerens hjerte og hjerne i en tid der bonden trenger at vi som elsker norsk landbruket tar i et ekstra tak. Forståelsen hos forbrukeren er på plass.

Det er litt dumt å velge importert biff når vi har for mye av den norske. La oss alle hjelpe bonden å dra lasset.

Neste artikkel

Årets lønnsoppgjør er ikke en seier for fagorganiserte