Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kortsiktig tenkning, Håpnes!

Naturvernforbundets Arnodd Håpnes velger å se bort fra at skogen representerer det absolutt billigste klimatiltak Norge råder over.

Klimatiltak: Skogen er det billigste klimatiltaket Norge har, skriver Gunnar A. Gundersen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Arnodd Håpnes avslører i sitt innlegg "Derfor er skogvern bra" i Nationen 24. august et besynderlig kortsiktig perspektiv på skog og klimapolitikken. Selv etter Stortingets vedtak om 10 prosent vern fortsetter han å agere mot skogbrukets bærekraftig drift på det øvrige arealet.

Det skremmer at han har et så kortsiktig fokus at det å skape konflikt rundt bærekraftig drift av det øvrige areal er det viktigste for han, fordi klimautfordringen uansett innfallsvinkel ikke er en kortsiktig utfordring og bærekraftig drift av skog er en viktig del av løsningen.

"Det absolut mest kontroversiella är at inte bruka skogen’" sa tidligere svensk statsminister Gøran Pärson på et seminar om skog, bærekraft og klima i Norsk VitenskapAkademi nylig. Både FNs og EUs politikk, der Pärson også er med, utformes med henblikk på at forvaltning av skog er viktig. Dette gjøres ikke uten massiv støtte i de fleste miljøer. Vi skal selvfølgelig diskutere hvordan det gjøres best mulig, men Håpnes gjør ingen god jobb når han stadig skaper inntrykk av at ‘alt er galt’.

Livssyklusen til en skog har blitt beskrevet og forsket på i en rapport fra EU som ble presentert på det nevnte seminaret. De første 7-8 år etter hogst vil feltet som er hogd avgi mer CO2 enn det tar opp. Greiner og røtter råtner i større omfang enn ny skog bygger opp biomasse, men så starter et netto opptak.

Annonse

Etter ca. 20 år er feltet i null og så starter en 20-30 årsperiode der feltet binder en stadig økende netto mengde CO2. Framover mot en alder på 100-120 år fortsetter feltet netto å binde CO2, men i stadig mindre grad. Når feltet er gammelt nok - anslagsvis +/-160 år - bindes ikke netto CO2 lenger. Da brytes like mye ned som det som bindes.

Håpnes sin kortsiktighet består i at han ikke innser at store arealer i Norge nærmer seg denne tilstanden. Dette vises også i Nasjonalbudsjettets gjennomgang av skog som klimaaktør. Vi er ved et punkt der norske skoger vil ‘fange’ mindre CO2 om vi ikke øker avvirkningen.

Skognæringen har akseptert 10 prosent vern. Uavhengig av dette viser miljøkriteriene at norske skoger er i bedring og mye tyder på at vi driver et godt og bærekraftig skogbruk på resten. Dette sikrer arbeidsplasser og råstoff til bygg, papir, kartong og alle nye produkter som kan komme med det grønne skifte.

Håpnes agitasjon kan medføre at store arealer legges brakk og en skogpraksis som reduserer skogens rolle som klimaaktør. For en som bør være mer opptatt av klima enn de fleste er dette et paradoks.

Han velger å se bort fra at skogen representerer det absolutt billigste klimatiltak Norge råder over. Han ser også bort fra at skogen vil være råstoffkilde for mange produkter, om vi skal bort fra fossilt råstoff og over på noe som er nedbrytbart, til fordel for noe annet. Eller avslører han bare den spagaten han står i, han vil ha begge deler, men ha friheten til også å kritisere?

Neste artikkel

Regionreformen – en fiasko?