Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttfrie dager– avlat for folket?

Klimavinner: Melkekua er en klimavinner, skriver innsenderne. Foto: Mariann Tvete
Klimavinner: Melkekua er en klimavinner, skriver innsenderne. Foto: Mariann Tvete

På Aftenpostens klimaseminar holdt seniorforsker Bob Van Oort, CICERO, foredraget «Matproduksjon er en større klimaskurk enn biltrafikk» (Aftenposten 9. november).

Tittelen er mildt uttrykt villedende. I Norge bidrar transportsektoren med dobbelt så mye klimagasser som jordbruket. Påstanden «Hvis mange har en eller flere kjøttfrie dager i uken, vil det ha stor betydning» stemmer heller ikke. Klimaavtrykket fra to måltider per uke av «klimaverstingen» norsk storfekjøtt utgjør ca 1 prosent av vårt totale årlige klimaavtrykk, våre ferieturer med fly ikke inkludert. Dette tilsvarer en biltur fra Oslo til hytta på Beitostølen og hjem igjen. Tar vi med i regnestykket klimaavtrykket til de matvarene som skal erstatte kjøtt, blir gevinsten bare av symbolsk verdi i forhold til betydningen som kjøttproduksjonen har for matsikkerheten.

Kjøtt bidrar med ca. 30 prosent av matenergien produsert i norsk jordbruk. Av storfekjøttet, kommer drøyt 70 prosent fra gårder med melkeproduksjon, og kua sjøl bidrar med ca. halvparten, etter først å ha produsert 20.000 liter melk. Kua er en klimavinner! Å spise mindre storfekjøtt vil derfor bety at kuslakt må kasseres, eller i verste fall at norsk melkeproduksjon må avvikles. Melk utgjør hele 40 prosent av energien fra vår landbaserte matproduksjon. Hvordan vil Van Oort kompensere reduksjonen i konsumet av husdyrprodukter som følge av kjøttkutt?

Annonse

Stortingsmelding nr 41 (2016-2017) fra Klima- og miljødepartementet referer til FNs klimapanel som anslår at den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent. Hovedutfordringen blir ifølge samme stortingsmelding «Ressurser og arealer må tas i bruk og utnyttes på en måte som sikrer tilstrekkelig matproduksjon, tilpasset de naturgitte forholdene». I Norge er mesteparten av dyrka areal kun egnet til å dyrke fôr. Det viktige spørsmålet blir derfor: Hvordan kan vi utnytte ressursene optimalt til å produsere melk, kjøtt, korn, potet, grønnsaker og frukt på en mest mulig klimavennlig måte?

Neste artikkel

No held Tine-mjølka fire dagar lenger enn for fire år sidan