Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttforbruk og agronomi

Utslipp: Kua fiser og raper, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete
Utslipp: Kua fiser og raper, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

Som avdanket bonde så er det tydeligvis mye jeg ikke forstår. Blant annet at det det skal være så mye bedre med en driftsform som innebærer intensiv dyrking av ettårige vekster med kanskje intensiv jordbearbeiding, enn en driftsform hvor man kan høste avling to til tre avlinger per år tre til fire år etter hverandre.

At en driftsform hvor produksjonsenhetene høster sommerfôret sjøl uten assistanse fra hverken traktor eller slåmaskiner visst også helt forkastelig.

Det blir hevdet at store arealer blir brukt til for produksjon av luksusbiff i stedet for korn eller grønnsaksproduksjon. Det som vel er realiteten er at det dyrkes korn på uegnede arealer med dårlige avlinger og dårlig kvalitet som resultat.

Den tradisjonelle driftsmåten i Norge er vekselbruk. Halvparten av arealet gikk til grass. Den andre til korn, poteter og grønnsaker. Så kom det andre tider. Noen bygde nytt fjøs. Doblet besetningen og satset på ren melkeproduksjon. De fleste solgte kuene, pløyde opp enga og fikk seg arbeide i byen. Problemet var at de fikk ikke gode kornavlinger. Vel, noen fikk det. Og satset i tillegg på poteter. De andre begynte med ammekuer. En ekstensiv virksomhet som lot seg kombinere med lønnet arbeid. Til ideologenes store fortvilelse.

For kua fiser og raper. Utslipp er blitt et av de nye skjellsordene. Nå er det jo bare vi mennesker som driver med utslipp i stor skala. Naturen selv er jo en ganske betydelig bidragsyter, og om kua skal sidestilles med transport og industri eller betraktes som naturlig forurensning, kan jo diskuteres.

Annonse

Og hva med oss selv? Vi fiser vi også. Særlig når vi eter plantekost. Skal det bli miljøavgift på ertesuppe og kålstuing og kanskje forbud mot å knaske i seg rå frukt og grønnsaker?

Det snakkes om kortreist mat. Men kortreist mat betyr lokal produksjon. Og lokal produksjon betyr kjennskap til egen jord og de forskjellige vekstenes voksekrav. De av oss som vil vite vet at at over halvparten av Norges åkerjord er grassjord. Grassjord som egner seg best til fôrproduksjon.

Mye av det kornet som dyrkes ikke holder varemottakernes krav til kvalitet. Det er ifølge bakere og konditorer dyrefôr. Så hvis vi skal tenke selvforsyning og ta hensyn til de agronomiske betingelser som naturen stiller, så skjønner ikke jeg hvordan vi kommer unna kjøttproduksjon.

Neste artikkel

Jæder doblet resultatet – tar ut millionutbytte