Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøtt er ikke problemet

Det er dagens enorme produksjon og konsum som er problemet.

Åpner: Norge kan produsere en viss mengde kjøtt bærekraftig. Foto: Solveig Goplen/Nibio
Åpner: Norge kan produsere en viss mengde kjøtt bærekraftig. Foto: Solveig Goplen/Nibio

Da vi skrev innleggene om at nordmenn kan spise mindre kjøtt og meieriprodukter, noe som vil gi store fordeler for folkehelsen og om at et mer plantebasert kosthold i Norge er bra for alle, inkludert for norsk landbruk, ser det ut at vårt budskap er blitt misoppfattet. Jens Otto Ulseth kommer blant annet med motargumenter til noe vi aldri har sagt.

Et plantebasert kosthold, noe vi i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold vil fremme ut fra helseperspektivet, er ikke nødvendigvis det samme som et vegansk eller vegetarisk kosthold. Plantebasert betyr at det er en del mindre mat fra dyr og en del mer plantekost som grønnsaker og belgvekster i kosten, i forhold til et vanlig norsk kosthold.

Videre har vi aldri sagt at alle nordmenn bør bli veganere eller vegetarianere, noe både Ulseth og Stein Brubæk, forfatter av et annet innlegg i Nationen, ser ut til å frykte. Vi tror heller ikke at dette er et realistisk scenarium. Det er uansett feil at grønnkål, slik Ulseth skriver, måtte bli hovedingrediensen i kosten. Det er også feil at, slik Brubæk skriver, kostholdet må baseres på import.

Annonse

Hovedgruppene i et sunt vegansk kosthold er matvarer som fint vokser i Norge, og som det kan dyrkes mye mer av. Dette er erter og bønner (dyrkning av hvilke kan opptil 40 dobles i Norge, ifølge rapporten), fullkorn (som allerede produseres mer enn nok av i Norge), grønnsaker (dyrkning av hvilke kan mangedobles ifølge notat fra NIBIO), frukt, bær og sunne fettkilder, som for eksempel rapsolje. Ulseth sine oppfatninger om planteprotein hører fortiden til, trolig tiden da han gikk på tannlegeskole.

Både rapporten ved Nordisk ministerråd fra 2017 og rapporten fra 2010 som Brubæk linker til konkluderer med at lavere forbruk av kjøtt og større forbruk av plantekost er mer bærekraftig i nordiske forhold. Allerede i rapporten fra 2010 står følgende: «Bælgfrugter har meget gode vækstbetingelser i Norden og kan fås i betragtelige mængder».

Det store spørsmålet er hvor store mengder drøvtyggerkjøtt og melk man kan produsere på bærekraftige norske ressurser. De aller fleste norske drøvtyggere kan beite kun om sommeren. Det de spiser fra oktober til mai, altså to tredjedeler av året, må dyrkes og høstes med traktor, altså legge beslag på dyrket jord. Allerede i dag brukes over 90% norsk dyrket jord, ifølge regjeringen.no, inkludert to tredjedeler av de beste norske matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr.

I tillegg importeres det store mengder råvarer som kan spises av mennesker direkte, til å produsere "norsk" kjøtt og melk. Bare soyaimporten til husdyrfôr alene utgjør omtrent 200000 tonn per år – bare dette kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn.

Vi er helt enig med Brubæk i at ingen dyrket jord må bli liggende brakk, samt at det er gode muligheter til å produsere en viss mengde kjøtt og melk i Norge på bærekraftige ressurser. Denne mengden ser ut til å være en brøkdel av dagens enorme volum på kjøtt- og melkeproduksjon i Norge. Det er altså ikke kjøtt eller melk i seg selv, men dagens høye omfang av både forbruk og produksjon som verken er sunt eller bærekraftig.

Neste artikkel

Vil dei raudgrøne ha slutt på bondekanibalismen?