Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordskifteretten kan bidra

Hvem skal eie skogen? Ved spørsmål om effektivisering av strukturen i norsk skog, finnes et godt verktøy grunneiere kan ty til.

Skog kan være penger på rot, men også gi grobunn for mye uro. Da kan retten hjelpe, hevder kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen
Skog kan være penger på rot, men også gi grobunn for mye uro. Da kan retten hjelpe, hevder kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

I Nationen 23.08.18 fortsetter avisa sin interessante artikkelserie «Kampen om naturressursene» Tema denne gangen er prisutviklingen på skogeiendommer etter at prisreguleringen opphørte i 2017. I denne kronikken peker jeg på jordskifteretten som et effektivt og rimelig verktøy for eiendomsutvikling i Norge.

Det å eie skog kan være både en glede og en last. De fleste skogeiere gleder seg over skogen – den er en del av identiteten vår. For enkelte skogeiere kan skogeierskapet allikevel være en forpliktelse – en stafettpinne som skal føres videre gjennom slekters gang. Det å selge skog kan for mange være en tung beslutning, men nytt omsetningsregime medfører at selger nå kan få vesentlig bedre betalt for sin eiendom enn tidligere.

Et kjennetegn ved mye av det norske skogeierskapet er som det påpekes i artikkelen en urasjonell eiendomsstruktur. Vi har mange små eiendommer som i tillegg er utformet etter delinger som er flere hundre år gamle, og ikke tilpasset dagens driftsformer. Eiendoms- og teigstrukturen er slik den nå ligger kostnadsdrivende i hele verdikjeden, den representerer et effektiviseringspotensial som ligger «åpent for hogg» for næringa. For å bedre situasjonen kan man enten kjøpe naboens skog, eller så kan man tegne grensekartet på nytt.

Jordskifteretten er et godt verktøy for effektivisering av skogbruket, uten at det nødvendigvis medfører kjøp og salg av eiendom. Jordskiftedomstolene finnes over hele landet, og kan bidra til at skogeierne innenfor et område får en vesentlig forbedret eiendomsstruktur.

Jordskifterettens virksomhet er blant annet regulert av Jordskiftelova. Her er garantien mot tap forankret – ingen som deltar frivillig eller tvungent i et jordskifte skal tape påregnelig bruksverdi på sin eiendom. Dersom en skogeier taper på endringen, blir den ikke gjennomført!

Annonse

Gjennom det lavterskeltilbudet jordskifteretten er for rasjonalisering av skogeiendommene mener jeg at jordskifteretten kan bidra til nye, gode løsninger i konstruktiv dialog med partene. Vi fører saker for alt fra to til flere hundre parter, skiftegrunnlaget kan variere fra noen titalls kvadratmeter til flere hundre tusen dekar. Jordskifteretten sikrer korrekte data, og at man ved avslutning av saken forankrer ny eiendomssituasjon i matrikkel og grunnbok. Nye grenser markeres inn og måles av rettens ingeniører, og disse grensene blir rettskraftige. Det er vanligvis ikke nødvendig for hverken retten eller partene å trekke inn annen kompetanse, noe som gjør at kostnadene ved et skifte normalt blir svært lave.

Mange skogeiere kan få negative assosiasjoner til det å gjennomføre et jordskifte. «Jeg vet hva jeg har» er en vanlig innvending. Man kan også bli tvunget til å delta fordi naboen mener det er en god ide, og tvang er sjelden en god vei til gode løsninger. Allikevel – svært mange av de som frivillig eller i utgangspunktet tvungent har deltatt i et jordskifte sitter igjen med en positiv erfaring etter avsluttet sak.

Men man må være innstilt på å gi og ta i en slik prosess, og det som byttes er verdier som måles i kroner. Plantefeltet hass Bæssfar måles i sin kroneverdi, og ikke affeksjonsverdien. Slik kan man erfare at enkelte skifter kan gjøre vondt, men i sum er det sjelden at man som eier av en ny utformet eiendom vil oppleve at skiftet har vært negativt. Områder som har potensial for en annen verdiutvikling, for eksempel mulige hytteområder, skifter normalt ikke eier.

"Plantefeltet hass Bæssfar måles i sin kroneverdi, og ikke affeksjonsverdien. Slik kan man erfare at enkelte skifter kan gjøre vondt."

Når du som skogeier vurderer et jordskifte, vil vi anbefale at du tar et møte med aktuelle naboer. Frivillige løsninger er som oftest bedre enn tvungne, uansett kvalitetssikres den løsningen man frivillig kommer fram til av jordskifteretten opp mot ikketapsgarantien. Før det kreves sak kan man også få veiledning av en jordskiftedommer, der det informeres om muligheter og utfordringer i prosessen.

Alt som går i bytte skal verdsettes, og ingen skal tape på å delta i skiftet. Gevinsten din ligger i en mer effektiv og lettdrevet eiendom – større sammenhengende arealer, færre grenser, bedre oversikt og enklere jakt- og utmarksorganisering. For alle partene medfører et jordskifte at 2 + 2 = 5!

Som et alternativ til å kjøpe naboskogen for å få en mer rasjonell eiendomsstruktur – bruk Jordskifteretten!

Neste artikkel

Avgått Felleskjøpet-sjef sikret seg full lønn i 17 måneder