Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jorden vi lever på og av

Vi har bare en jord og den svever rundt en sol, som gir liv til alle livsformer på jordoverflaten.

Hellig: Matjorda vår, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete.
Hellig: Matjorda vår, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete.

Menneskene er en livsform som på grunn av sin intelligens og evne til fantasi, har muligheten til å ta en liten del av naturens uendelige muligheter i anvendelse til sin ”fordel”, i den tiden de eksisterer i.

Vi lever på en jord, der ”kulturer” som har utviklet seg gjennom flere årtusener, er i ferd med å forsvinne og gå til grunne.

Utvikling av teknologien, har fullstendig tatt vårt fokus vekk fra tanken om hva som egentlig er i ferd med å skje i naturens uendelige kretsløp. Det vil være tragisk om vi innbiller oss at framtiden får en positiv eksistens, bare vi velger de riktige teknologiske løsninger på menneskenes og jordens problemer.

Det vil nok dessverre vise seg at våre valg i dagens samfunn, bare gir oss en kortvarig form for lettvinthet og makelighet i hverdagslivet, så lenge energien og drivstofftilgangen er til stede.

Jordkloden er et delvis lukket system med en atmosfære som samler opp all den uhumske avgassen fra vår tankeløse virksomhet på jordoverflaten. Alle disse lettflygende og giftige ekskrementene fra våre virksomheter faller som forurenset nedbør ned på Jorden og forstyrrer den framtidige utviklingen av levende organismer.

Annonse

Matjorden er et tynt lag på jordoverflaten som gjennom årtusener har utviklet seg i en biologisk prosess, der levende mikroorganismer har fått vekstvilkår i sitt samspill med sol, luft og vann. Denne matjorden er lett å ødelegge og den kan aldri reverseres tilbake i produktiv form, hvis den blir ”drept” av forurensning eller nedbygges av tekniske anlegg.

Matjorden er et tynt lag på jordoverflaten som gjennom årtusener har utviklet seg i en biologisk prosess.

Vi som i dag er i en godt voksen alder og var tenåringer i krigsårene fra 1940 til 1945, fikk oppleve en tid der muligheten til matkjøp fra utlandet praktisk talt ikke eksisterte og for å overleve, var eneste muligheten produksjon av mat innenfor landets grenser.

Med oppfinnsomhet og hardt arbeid, maktet vi dette ved å ta i bruk alle tilgjengelige dyrka matjordarealer. I denne tiden var det lite penger i pungen til den vanlige innbygger, så luksusaktiviteter var et ukjent begrep, men det var et langt mer ”jordnært” fellesskap mellom innbyggerne i de enkelte bygdelag.

Statens Landbruksforvaltning informerer om at det i de siste 50 årene, er omdisponert en million dekar dyrka og dyrkbar jord til andre ting enn matproduksjon. På samme tid som vi har redusert arealet på matjord med en million dekar, har antall innbyggere i Norge økt med ca. to millioner.

Som vi ser i avisen, brukes det stadig mer dyrket jord til anleggsarealer etc. og framtidige generasjoner kommer nok ,til å lide nød hvis ikke dette stoppes nå. Det kan bli problemer, når den dagen kommer at vi må leve av egenprodusert mat.

Samfunnsviteren Harald Sverdrup har skildret den framtidige verdien på matjord slik: En klump jord er en helligdom på like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal.

En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo.

Neste artikkel

Acer-saken handler ikke om avgivelse av suverenitet