Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jo, det var EØS som reddet Norge fra EUs ståltoll

Norske eksportbedrifter kan være glade for at det ikke er organisasjonen Nei til EU som skal representere deres interesser.

I Nationen 23. august gjør lederen i Nei til EU, Kathrine Kleveland, et forunderlig forsøk på å bagatellisere virkningene av EUs beskyttelsestiltak på stål. Hun mener at slik EUs toll på stål er utformet, ville den i liten grad rammet norsk stålindustri og at bedriftene ville levd godt med ordningen.

De rundt 40 norske bedriftene som eksporterer for rundt to milliarder til EU – og som har mange og viktige arbeidsplasser i distriktene – ser nok noe annerledes på saken. Om Norges totale ståleksport ikke er enorm, er eksporten helt sentral for disse bedriftene.

Kleveland bagatelliserer ordningen fordi tollen på 25 prosent kun innføres på kvanta som overstiger gjennomsnittlig import de siste tre år. Det hun ser bort fra, er at kvoten gjelder generelt, ikke for hver bedrift. Dersom noen andre har brukt opp kvoten, er det slutt. Det skaper en håpløs uforutsigbar situasjon for bedrifter.

Og det er rimelig passivt å være fornøyd med en så lav kvote. Noen av bedriftene har investert tungt og er i posisjon til å øke eksporten de kommende årene. Det ville ikke latt seg gjennomføre med toll og kvoter. Skal vi skape flere arbeidsplasser i Norge, må bedriftene våre kunne ha mål om å øke sin produksjon og sitt salg.

Annonse

Derfor var det viktig for NHO og Norsk Industri å drive et aktivt lobbyarbeid overfor Brussel for å minne Kommisjonen om forpliktelsene som ligger i EØS-avtalen om ikke å innføre denne type handelsbarrierer. Dette velger Kleveland heller å ta til inntekt for sitt syn om at det ikke var EØS-avtalen som reddet oss fra tiltakene. For hvorfor drive lobbyarbeid dersom avtalen er nok?

Vel, handelspolitikk er nettopp det: politikk. Forpliktelser kan tolkes på ulike måter og blir ikke alltid etterlevd. I 2002 fikk vi ikke unntak da EU innførte en tilsvarende ståltoll. I mellomtiden har EØS-avtalen modnet og vårt økonomiske og politiske forhold er blitt tettere. Det gjorde at vi ble unntatt denne gangen.

I motsetning til det Nei til EU hevder i sin alternative virkelighetsbeskrivelse, er henvisningen til EØS-avtalen klar i EUs begrunnelse: "Gitt de tette økonomiske forbindelsene mellom EU og EØS-landene har de blitt unntatt fra tiltakene". Det er helt klart at uten EØS-avtalen ville vi aldri fått fritaket. EØS-landene ble unntatt. Sveits, som kun har frihandelsavtale, ble ikke unntatt.

Kleveland har imidlertid rett i sin advarsel mot å ta for gitt at dette er et prinsipielt vedtak som automatisk vil gi unntak dersom EU innfører tilsvarende toll på aluminium. Vedtaket danner en viktig presedens og er en nødvendig forutsetning for at vi også skal få unntak på aluminium.

Vi må fortsette arbeidet med å minne EUs forvaltning og politikere om EØS-avtalens forpliktelser. Norge er et lite land og blir fort glemt. Derfor er vi avhengig av samarbeid, dialog og forutsigbare avtaler med landene rundt oss.

Særlig er det ekstra viktig å ha en god avtale med vår viktigste handelspartner, ikke minst når det blåser opp til global handelskrig.

Neste artikkel

Endeleg sit eg her att. På post.