Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen klimaversting, Framtiden i våre hender

Høsten har vært preget av en debatt om rødt kjøtt og klima. Stadig trekkes ammekua frem som klimaversting.

Ammeku på beite bidrar til redusert innstråling og økt karbonbinding. Foto: Mariann Tvete

I Nationen 5. november tar Framtiden i våre hender (FIVH) til orde for å satse mindre på ammekyr. Tyr har via flere innlegg prøvd å gi det vi mener er et mer nyansert, og riktig bilde av ammekua.

Ammeku og sau er de dyreslaga som i størst grad kan nyttegjøre seg utmarksbeite. Gjennom fotosyntesen forbrukes hele tiden karbondioksyd når gress vokser. Hvis gress ikke blir spist, vil det råtne. Det avgir klimagasser. Det betyr at beitedyra i stor grad er klimaarbeidere.

Beitedyra bidrar også til økt albedoeffekt. På en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område ha en albedo (refleksjon av solstråler) på 0,15, mens et åpent beitelandskap med snø vil ha en albedo på 0,90. Dette har positiv effekt i forhold til global oppvarming. Albedoeffekten er det ingen som snakker om i klimadebatten!

FIVH skriver at det er en myte at mye av jorda i Norge ikke kan nyttes til annet enn dyrefôr. Tyr er enig i at det finnes arealer som det dyrkes gras på som kan brukes til annen produksjon. Vi er enige i at det ikke er ønskelig at kornjord på Østlandet legges om til gras.

Men det er en kjensgjerning at mye av det norske dyrka arealet ikke er egnet til dyrking av annet enn fôr til husdyr. Dette gjelder også for arealer på Østlandet. Det er stor forskjell på å ha en kjøkkenhage hvor en kan dyrke gulrøtter og sukkererter, og å gjøre det samme på 3-400 dekar.

Annonse

Den norske landbruksmodellen innebærer landbruk over hele landet. Dette generer bosetting og levende bygder. Skal det være interessant å drive landbruk, så må det være mulig å få resultat som kan gi økonomisk utbytte.

Ammekua er ei perfekt distriksku, nettopp fordi den er graseter. I år har vi virkelig opplevd eksempel på klimakontraster - en varm og tørr sommer, så en våt høst. Har vi tenkt på avrenningen av jord vi hadde fått for eksempel på Vestlandet, hvis vi hadde byttet ut grasareal med åpen åker?

HolosNorBeef-modellen beregner klimagassutslipp fra ammekuproduksjon i Norge. Denne viser det samme som rapport fra FAO. Klimautslipp fra storfekjøtt produsert i Europa er på under halvparten av utslipp fra kjøtt produsert andre steder.

I samme artikkel i Nationen uttrykker Bondelaget en bekymring for mer vegetarisk kosthold. Dette vil bety mer importerte varer, matvarer med et høyere klimaavtrykk enn norskprodusert storfekjøtt.

Tyr deler Bondelagets bekymring. Kortere vekstsesong i Norge vil føre til økt import og lavere selvforsyningsgrad ved et vegetarisk kosthold. Storfekjøttavlen i Norge har fokus på grovfôropptak og kortere framfôringstid– dette gir klimagevinst. En måned kortere framfôringstid gir reduksjon i utslipp av CO2 på 6 prosent pr kg slakt.

Tyr ber om at en ser på helheten og ikke bare «tar» ammekua fordi den produserer klimagasser i sin helt unike drøvtyggerfordøyelse. Drøvtyggerfordøyelsen er del av et kretsløp – der mengden «drivstoff» dyra tar inn via fôret (fotosyntese) tilsvarer mengden som kommer ut. Dersom alternativet er at graset råtner, er dette et positivt kretsløp for ammekua og dens rykte som klimaversting.

Neste artikkel

Vår beredskap er svekket