Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem sitt ærend løper Nationen?

Norske råvarer: Matprat fermmer i høyestegrad norskprodusert mat, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Norske råvarer: Matprat fermmer i høyestegrad norskprodusert mat, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

I kommentaren skrevet av Hilde Lysengen Havro fredag 1. desember blir Matprat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt feilaktig kritisert for å fremme importkjøtt. Matprat fremmer i høyeste grad norskprodusert egg og kjøtt. Videre blir vi av Nationen kritisert for å ha oppskrifter som inkluderer fisk og grønnsaker. Det er underlig når vi vet at det av både ernærings- og bærekraftsmessige hensyn er viktig å fremme et balansert kosthold produsert på norske ressurser.

For det første. Det er klart at generisk markedsføring virker for nasjonale produkter. Det er derfor de fleste land benytter seg av generisk markedsføring. Nettopp for å styrke sitt eget lands råvarer. Og det er vel også derfor norsk fiskeindustri satser stort på generiske tiltak, for å selge inn at det er norsk.

Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).

Vi gir forbrukerne et totaltilbud som omhandler norske råvarer og norsk produksjon relatert til bærekraft, dyrevelferd, humanhelse, vi gir dem innføring i hvordan de skal bruke råvarene, gir dem inspirasjon til å lage ulike retter, hjelper dem med praktiske tips og fremmer norsk mat. Det skaper langt større verdier for norsk matproduksjon enn en merkeordning

Annonse

For det andre. En strategi som går på å kun kommunisere rundt egg og kjøtt er jo en god strategi om en ikke ønsker å markedsføre norskprodusert egg og kjøtt. En slik markedsføring vil medføre at forbrukerne velger seg bort fra Matprat, fordi andre kilder gir komplette tilbud. Det er ytterste få, om noen som spiser kjøtt hver dag. Dersom vi ikke har et komplett tilbud på oppskrifter og ernæringsinformasjon går selvfølgelig forbrukeren et annet sted. Og det er det bare norske egg- og kjøttproduserende bønder som taper på.

Vi baserer oss på de offisielle kostholdsrådene, som fremmer et variert og sunt kosthold. Dette er en viktig grunn til at vi presenterer alle råvarer gjennom våre kanaler. Det samsvarer også med rapporten «Bærekraftig kosthold» som ble lansert av Nasjonalt råd for ernæring forrige uke. Dersom vi skal være mest mulig selvforsynte og samtidig produsere bærekraftig, må vi spise det vi kan produsere i Norge, som egg og kjøtt fra husdyr, fisk og det av frukt og grønt som er mulig å dyrke i Norge.

For det tredje. Matprat har Norges sterkeste merkevare på matformidling. Vi er den største aktøren og skårer høyest på kvalitetskriteriene. I oktober 2017 hadde Matprat en uhjulpet kjennskap på 70 prosent av befolkningen. Nærmeste merkevarekonkurrent hadde tilsvarende 15 prosent. Videre oppgir 30 prosent av forbrukerne at de foretrekker Matprat blant aktørene som tilbyr tips, oppskrifter og kunnskap om matlaging, nærmeste konkurrent ligger på 11 prosent. Dette gir stor verdi for den norske bonden.

Den samlede innsatsen som daglig gjøres av landbrukets opplysningskontorer fremmer et variert og sunt kosthold basert på norskproduserte råvarer, til beste for forbrukeren og de norske bøndene. Matprat løper den norske bondens ærend, hvem sitt ærend løper Nationen?

Neste artikkel

To av tre mener juleribba skal være norsk