Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hilsen fra en fanatisk dyreverner

Vi har ikke rett til å redusere noen dyr til handelsvarer og landbruksprodukter, skriver Andreas F. Askautrud. Foto: Colourbox
Vi har ikke rett til å redusere noen dyr til handelsvarer og landbruksprodukter, skriver Andreas F. Askautrud. Foto: Colourbox

Kristian N. Kvikstad har et innlegg titulert «Noahs raid mot husdyrhold» på trykk i Nationen 13. november, om «ekstremistene» i dyrevernsorganisasjonen Noah, som jeg ikke synes kan få stå uimotsagt. Det han gjør i dette innlegget, og som Sigbjørn Kirkebøen gjør i innlegget Kvikstad refererer til, er ikke å avsløre «dyrevernsfanatisme» i all sin virkelighetsfjerne ekstremisme – det er snarere å vise hele Norge nettopp hvorfor dyrevernsaktivisme er uhyre viktig.

Innledningsvis harselerer Kvikstad med setningen «Vi vil ha en verden hvor dyr er likeverdige medskapninger, dyr ikke skal drepes for kjøttets skyld, eller for menneskenes interesser». Dette medfører, ifølge Kvikstad, at dyra må få «egne gravstøtter hvor det blir inngravert navn, fødselsår og dødsdato». Dette er åpenbart intet mer enn selve definisjonen av stråmannsargumentasjon; vi er begge enige i at en ku ikke har interesse av opprettelse av gravplasser for sine avdøde venner og familiemedlemmer.

Det den ovennevnte setning fra Noah derimot impliserer, og som jeg støtter fullt ut, er at medfødte forskjeller mellom ulike sansende vesener ikke skal være avgjørende for om man slipper et liv preget av lidelse og uverdighet. Bare fordi man er født som gris og ikke hund, medfører ikke det at vi har rett til å redusere disse skapningene til handelsvarer og landbruksprodukter vi kan misbruke og utnytte for vårt forgodtbefinnende.

Videre kan Kvikstad melde at Noahs, og deres meningsfellers, viktigste bidrag i samfunnsdebatten, er å «bevisst bygge opp en hatstemning mot dem som (…) produserer mat». Ham om det. Det jeg mener Noah og lignende dyreverns- og dyrerettighetsorganisasjoner heller bidrar til, er å øke folks bevissthet rundt de åpenbart problematiske aspektene ved det industrialiserte landbruket, hvor dyras «egenverdi» som det snakkes om t.o.m. i dyrevelferdsloven, ikke respekteres.

Annonse

Spørsmålet vi må stille oss, er ikke «hvordan kan vi hindre kritikk av det moderne landbruket?», men heller «er det greit at levende, sansende vesener – vesener som kan føle smerte, frykt og glede – mishandles, utnyttes, utbyttes og drepes, og at de ses på som kjøttroboter hvis eneste eksistensgrunnlag synes å være menneskelig vinning, nytelse og profitt?».

Det skremmende er ikke «fanatiske» dyrevernere som går imot denne praksisen. Det skremmende er at de som synes urettmessig tortur og massedrap av ikke-menneskelige dyr er helt greit, fortsatt synes å være i flertall i dette landet.

Jeg gleder meg til den dagen folk flest får øynene opp for den uretten som begås mot dyr i landbruket, dag ut og dag inn. Men inntil da trenger vi alle de fanatiske dyrevernerne vi kan få.

Neste artikkel

Fleire ungdommar vil oppleve gardslivet i sommar