Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Hele grunnlaget til Matprat er utdatert»

Ordningen som skulle sikre nok mat, brukes til å motarbeide offisielle kostholdsråd.

Mellomkrigs: Johan Nygaardsvolds løsninger for kjøttforbruk er passé, mener innsenderen. Foto: Per Bratland/Scanpix
Mellomkrigs: Johan Nygaardsvolds løsninger for kjøttforbruk er passé, mener innsenderen. Foto: Per Bratland/Scanpix

Denne uka sørget Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF og SV beklageligvis for å frede opplysningskontorene frem til Omsetningsrådet har evaluert ordningen. Det vil si, etter at Omsetningsrådet, som råder opplysningskontorenes arbeid, har evaluert seg selv. De går dermed imot regjeringens ønske om å avvikle kontorene fordi markedsføringen deres er ineffektiv.

Både Hilde Havro og Bjørn-Ole Juul-Hansen har kommentert driften av Matprat, kommunikasjonskanalen til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Havro påpeker med rette at Matprat fremmer importkjøtt, og har liten beviselig effekt for bøndene som finansierer den. Hun kritiserer også utrolig nok at nettsiden har oppskrifter på vegetarmat og grønnsaksretter.

Men problemet med Matprat er nettopp at de i all hovedsak driver med egg- og kjøttreklame. Hele grunnlaget til Opplysningskontoret for egg og kjøtt er utdatert, og uheldig for folkehelsa, miljøet og dyrevelferden.

Omsetningsloven, som regulerer opplysningskontorene, ble innført for å sikre befolkningen nok mat under depresjonen på 1930-tallet. I dag ser bildet helt annerledes ut, og vi vet mer om konsekvensene av høyt kjøttforbruk: Flere helseproblemer, økte klimagassutslipp og høyt produksjonspress på dyra og bøndene, for å nevne noen. Likevel driver altså Matprat med langsiktig påvirkning for å øke kjøttetterspørselen.

Reklamen deres bidrar til industrialisering av husdyrholdet. Bøndene må ha flere dyr, som må vokse raskest mulig for at befolkningen skal få spise alt kjøttet den oppfordres til. Dyrene må leve tettere, avles for produksjonsevne, og holdes i restriktive miljøer, på bekostning av både helse og velferd.

Annonse

Matprat, som markedsfører produktene med mest belastning på helse, miljø og dyrevelferd, får hele 70 prosent av midlene til de opplysningskontorene som omsetningsavgiften dekker.Under to prosent går til Opplysningskontoret for korn. Matprat får også fire ganger så mye som kontoret for frukt og grønt, som finansieres over jordbruksavtalen.

I sum: En statlig administrert ordning som ble introdusert for over 80 år siden for å sikre befolkningen mat da det var matmangel, brukes nå for å reklamere for mat som det spises så mye av at det går utover folkehelsa, miljøet og dyrevelferden. Det er absurd.

Om bøndene ønsker å samarbeide om markedsføring av sine produkter, står de selvfølgelig fritt til det. Men reklame for å øke nordmenns allerede for høye kjøttforbruk bør ikke være et statlig anliggende. Dersom staten skal drive reklame for landbruksprodukter, bør det gjøres i tråd med offisielle kostholdsråd, under hensyn til helse, miljø og dyrevelferd. Dagens fordeling av midler til opplysningskontorene går imot disse hensynene.

Neste artikkel

Arbeidet med nye kostråd er i gang