Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Harde fronter i dagligvaredebatt

Ikke dårlig utvalg: Vi har flere tusen dagligvarebutikker i Norge.  Foto: Mariann Tvete
Ikke dårlig utvalg: Vi har flere tusen dagligvarebutikker i Norge. Foto: Mariann Tvete

I forrige uke ble det avsluttet en høringsrunde om hva som kan gjøres for å øke konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Høringsuttalelsene tar utgangspunkt i rapporten fra Oslo Economics om «Etableringshindringer i dagligvaresektoren». En rapport som er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den er grundig og viser at det er vanskelig å etablere nye uavhengige butikker i det norske markedet. Den legger frem mulige tiltak som kan endre dagens situasjon uten å komme med bastante anbefalinger.

Rapporten har falt noen tungt for brystet. Forbrukerrådet har for eksempel på eget initiativ laget en «motekspertise» som nå kommer til uttrykk i rådets høringsuttalelse. Konkurransetilsynet har selvfølgelig også uttalt seg i sakens anledning.

Før jeg kommenterer uttalelsene vil jeg ta stilling til to påstander som vi lenge har hørt fra Forbrukerrådets Randi Flesland. Hun hevder at vi har et meget dårlig vareutvalg i norske butikker og at prisen er for høye. Om de høye prisene kan vi fort være enige. De er blant de høyeste i Europa. Men at utvalget er dårlig faller på sin egen urimelighet, det stemmer ikke. Vi har 3800 dagligvarebutikker i Norge. I tillegg kommer 1000 Brustadbuer og 1200 bensinstasjonene som også selger dagligvarer.

• Les også: Svekking av tollvern er politikk

Totalt er det over 1000 leverandører som fyller opp hyllene i butikken med totalt over 20.000 ulike varer. Dette er varer som norske forbrukere selv har valgt, idet markedsanalytikerne hos industrien og handelen har spurt kundene om hva de har behov for. Det er nemlig slik at «food business is local business». Derfor vil Randi Flesland aldri finne de samme varen i norske hyller som de hun ser når hun er på ferie i utlandet. Det er imidlertid et unntak; antallet utenlandske kjøtt-, frukt- og oste-produkter. Men det er det importvern og høye tollsatser som sørger for.

Forbrukerrådet vil nå regulerer prisen fra leverandørene inn mot handelen. Rådet vil ellers etablere en tilskuddsordning for nye aktører og regulere eiendomsoverdragelser og se på geografisk avstand mellom felleseide butikker. Det skal dessuten bli forbud mot salg med tap og rådet vil ha mer åpenhet omkring rabatter.

• Les også: Sett at Rema og Coop betalte Orkla akkurat det samme for å få Grandiosa inn i hyllene.

Annonse

De fleste av disse tiltakene minner om ren planøkonomisk tenkning. Det får så være, men det er vanskelig å tro at slike tiltak vil føre til større utvalg og laver priser for forbrukerne. Gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene vil dessuten virke byråkratisk, ja nesten umulig å ha kontroll på i praksis.

Konkurransetilsynet har en klar mening om nye reguleringer. Det heter i deres uttalelse, «Vi vil spesielt peke på at regulering av betingelser fra leverandører og grossister kan få negative virkninger på konkurransen, og kan føre til økte priser for forbrukerne. Slike tiltak bør derfor unngås». Det kan vel knapp sier klarere.

• Les også: Norgesgruppen kjemper mot diskrimineringsforbud:– Prisene til forbruker kan gå opp

Men Konkurransetilsynet sier mer; «Vi anbefaler at det utredes hvordan tollvernet for noen landbruksprodukter kan reduseres for å stimulere til økt konkurranse». Et tydelig signal til myndigheten om å gjøre noe med et felt som mange politikere, særlig de som forsvarer norsk landbrukspolitikk, har villet holde utenfor debatten til nå.

Når det gjelder spørsmålet om etableringshindringer i dagligvaresektoren er det tydelig at Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet er på kollisjonskurs.

Neste artikkel

Omsetningsrådet går imot dobbel mottaksplikt på kjøtt