Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Godt nok i fjøset

Tradisjonell melkeproduksjon har god nok dyrevelferd.

Unaturlig: Men bedre for dyra å være inne om vinteren. Foto: Bjarne B. Aase

Elisabeth Gard kritiserer tradisjonell melkeproduksjon i en kronikk som tilsvar til mitt innlegg "unyansert om dyrevelferd". Jeg er selv melkebonde og vil gjerne komme med noen kommentarer til hennes kronikk.

Skille av ku og kalv er et tema som vekker mange følelser. Fordi det ikke er trygt å la kalvene gå løse i mitt båsfjøs, tar jeg alltid kalven vekk fra kua innen første timen har gått. Selvsagt er det ikke en morsom oppgave å ta kalven vekk fra kua. Det er ikke noe jeg gleder meg til. Men det går faktisk veldig greit etterpå, kalven legger seg ned i binge med andre kalver og slapper av etter å ha fått råmelka, og kua begynner å spise. Min erfaring er at adskillelsen går lett når man gjør det med en gang etter fødselen. Det er også mye lettere å temme en kalv som blir flaskeforet, enn en som går med mora. Tamme dyr er viktig for god dyrevelferd hos melkekyr.

Det er mye lettere å temme en kalv som blir flaskeforet, enn en som går med mora.

Jeg mente absolutt ikke å kritisere opplegget på Grøndalen gård. Jeg har enorm respekt for arbeidet gårdbrukerne der har lagt ned for dyrene sine. De har vært modige som har trosset tradisjonell drift og driver på en spesielt god måte dyrevelferdsmessig. All honnør til dem!

Jeg mener likevel at det er urealistisk at alle melkebønder i Norge skal drive på den måten. Et utegang-opplegg med løse kalver krever en god del halm, en begrenset ressurs mange steder. Halmtalle kan være "både himmel og helvete" for dyra, avhengig av hvor mye strø man har tilgang på.

Det er også stor forskjell på hvor hard vinteren kan være i forskjellige deler av landet, og det er veldig stor forskjell på været fra år til år. Et opplegg der man er avhengig av godt vær, kan være et sårbart system. Det har jeg selv erfart både på setra om sommeren hvis det regner i lange perioder i strekk, og hos sauene som går på utegang.

Annonse

Gard skriver at "jo mer driftsformene fjerner seg fra dyrenes naturlige miljø og medfødte behov, jo mer sykdom og lidelse påføres dyrene." Dette stemmer ganske enkelt ikke. Det er mange eksempler på at et naturlig miljø kan gi mer sykdom enn et unaturlig miljø. For eksempel kan dyr som er ute bli smittet av ville dyr, særlig gjelder dette fjærkre. Det er derfor det har vært portforbud for høner, for å redusere risikoen for fugleinfluensa-smitte.

Parasitter i jorda er også en fare ute, risikoen for å bli rammet av parasitter er svært lav inne på drenerende gulv. Et naturlig liv i flokk i løsdrift kan også være en påkjenning for dyr som er nederst på rangstigen, disse kan bli lettere magre enn dyr som har en egen bås i båsfjøs for eksempel.

Kulde kan være kritisk for nyfødte dyr. Det er mye høyere kalvedødelighet blant kalver i spesialisert kjøtt-produksjon (ca 4 ganger så høy) enn i melkeproduksjon, selv om dyrene i spesialisert kjøttproduksjon har et mer naturlig liv. Dødeligheten hos høner i løsdrift er høyere, enn dødelighet hos burhøns. Klauvsjukdommer er mye mer utbredt i løsdrift enn i båsfjøs, selv om løsdrift gir mer rom for naturlig atferd. At søle og gjørme gir større risiko for halte dyr, enn drenerende gulv, er jeg ikke i tvil om. Det blir ofte mye søle når dyreflokker går ute på begrenset areal av dyrket mark.

Det legges til rette for at dyra kan få utløp for naturlige instinkter i norsk landbruk, selv om forholdene kan høres unaturlige ut. Blant annet er det krav om sandbad og vagler i miljøbur til verpehøns og det er krav om rotemateriale hos gris.

Gard skriver at melkekyrne på Grøndalen gård har et liv som er "verdt å leve." Det er jeg selvsagt enig i! Men er ikke livet til mine kyr også verdt å leve? Jeg er stolt av hvordan mine dyr har det. De står i båsfjøs om vinteren og de er 3 måneder på setra hver sommer. Da går de på utmarksbeite og kan de gå hvor de vil om dagen. I følge nye forskrifter skal kyrne luftes jevnlig om vinteren fra og med 2024. De er også krav om at kyrne skal kalve i egen kalvingsbinge. Dette vil bli et løft for dyrevelferden hos båskyr, og det er også tiltak som det er realistisk å gjennomføre hos de fleste. Norsk dyrevelferd i konvensjonelt landbruk er god nok, og vil bli enda bedre!

Neste artikkel

Direct Action Everywhere Norge: Historieløst av Nationens Hans Bårdsgård om veganere