Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

GMO, samfunnsnytte og bønder

Samfunnsnytte: Bønder og landbruk er samfunnsnyttige. Foto: Colourbox
Samfunnsnytte: Bønder og landbruk er samfunnsnyttige. Foto: Colourbox

Agronom Liv Langberg spør i Nationen 11. desember hva «Bioteknologirådet egentlig legger i begrepet samfunnsnytte, og hvorfor landbruk og bønder tydeligvis ikke inngår i rådets samfunnsbegrep?»

Vi kan berolige Langberg med at landbruk og bønder så absolutt inngår i våre vurderinger av «samfunnsnytte». Etterspørsel etter produktet, produktets bidrag til å løse samfunnsproblemer, samt bidrag til næringsutvikling og verdiskaping, er sentrale elementer i en samfunnsnyttevurdering.

GMO-er med klare fordeler for matprodusenter og forbrukere vil også være positive ut fra et samfunnsnytteperspektiv. Når Bioteknologirådet vurderer samfunnsnytten av en GMO er det imidlertid forhold i Norge og i nær fremtid (opp til 10 år) som evalueres.

• Les også: Kari Gåsvatn: Er GMO farlig for helsa?

Forhold som ikke faller under samfunnsnytte kan vurderes under bærekraft eller etikk. De fleste GMO-ene som så langt har vært omsøkte har ikke hatt klare fordeler for norske bønder eller forbrukere.

Nettopp fordi samfunnsnytte er et viktig kriterium for godkjenning av GMO-er har Bioteknologirådet det siste året, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet en veiledning for hvordan samfunnsnyttevurderingene kan konkretiseres. Rapporten ferdigstilles i disse dager. Et viktig moment her er å vurdere hvordan fordeler og ulemper ved godkjenning/avslag av en GMO vil fordele seg mellom ulike grupper i samfunnet.

Annonse

Et enda viktigere arbeid er den prinsipielle debatten om regulering av GMO som Bioteknologirådet nylig har dratt i gang gjennom flertallets forslag til forenkling av godkjenning av enkelte GMO-er. Ett av hovedargumentene bak disse forslagene er at vi forventer at nye genteknologiske metoder kan gi oss flere samfunnsnyttige GMO-er, altså produkter som kan komme norske matprodusenter og forbrukere til gode.

• Les også: Debatten om GMO skulle være opplyst. Den minner mer om en halloween-feiring, skriver kommentator Hans Bårdsgård.

Vi ønsker derfor at det legges til rette for god bruk av genteknologi til slike formål. Når de nye metodene, som for eksempel CRISPR-teknologien, i tillegg er mer målrettede og presise enn første generasjons genteknologi, er det all grunn til å ta diskusjonen om regulering på nytt. I denne debatten tar vi også opp spørsmålet om hvor sterkt samfunnsnytte skal vektes i en GMO-vurdering i Norge.

Vi håper både Langberg og andre interesserte blir med videre i denne viktige debatten.

Neste artikkel

Ut mot import av russisk mais: – Gir inntekter inn i den russiske krigskassa