Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Glade fjørfe har det best

Uteliv: Frem til 1. juni var det portforbud for høner. Det var ikke nødvendig, mener Jenny Rolness. Foto: Mariann Tvete

Anne Marie Jahr i Mattilsynet skriver i sitt innlegg i Nationen 29. mai om portforbud for fjørfe at friske fugler har det best, og når dørene åpnes 1. juni kan fuglene komme ut - fortsatt friske.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Mange fjørfe er blitt avlivet som følge av portforbudet, og ingen vet hvor mange som er blitt syke på grunn av trange forhold, stress og nedsatt velferd. Mai har vært en varm måned, og med solsteik på små uthus uten vifter og mange dyr inne har dyrene ikke hatt det bra.

Andre land som opphevet portforbudet i april, til tross for utbrudd av fugleinfluensa, begrunnet det blant annet med at det ville bli vanskelig å ivareta dyrevelferden når været ble varmere. I Norge ble slike hensyn ikke tatt.

Norge henger etter flere andre land når det gjelder dyrevelferd, samtidig som bevisstheten omkring dyrs egenverdi er økende i befolkningen. Ny viten viser at dyrs adferd og følelser er langt mer komplekse enn antatt. Forskere ved Universitetet i Bern studerte høner og fant at de på enkelte områder er svært like mennesker, og konkluderte med at «vi har helt klart å gjøre med tenkende dyr».

Les også: Visste du at høner har bestevenninner?

Hver høne i en flokk er forskjellig, og hver høne har sine rutiner, som er unike og konsekvente. Forskning på gnagere har vist at når dyrene er glade dannes nye neuroner i hjernen, mens neuronene går tapt når dyrene er kronisk deprimerte. Med hensyn til hønene viste forskningen at hønene som går mest ute danner flest neuroner.

Et kortvarig portforbud i forbindelse med fugletrekkene ville hatt en funksjon, men portforbud utenom trekkene og nå flere uker etter at hovedtrekkene av vannfugler til Norge er over, har vært meningsløs innesperring. Mange fugler har ikke sett dagslys og vært ute i frisk luft siden november i fjor.

Annonse

Jahr fokuserer ensidig på villfugler som smittespredere i sitt innlegg. Hun nevner ikke utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle besetninger i områder der det ikke har latt seg gjøre å finne viruset i naturen, til tross for iherdig leting. Massive utbrudd i Minnesota i 2015 førte til at det ble tatt prøver av 6200 villfugler, til en kostnad på hundretusener av dollar, uten at det lot seg gjøre å finne bevis for teorien om syke villfugler.

Les også: Erling Kjekstad skriver om hønas mørke hemmelighet

Andre hull i teorien var at utegående fjørfe for det meste ble spart, selv om de skulle blitt hardest rammet hvis villfuglene var smittekilden.

Lavpatogene influensavirus som kommer inn i fjørfeanlegg med tusener av individer som går tett kan mutere og bli høypatogene, og smitten kan finne veien til villfuglene blant annet gjennom langtransport av fjørfe, handel med fjørfeprodukter og utslipp fra fjørfeslakteri. Når høypatogene virus sirkulerer kan selvfølgelig smitten gå begge veier, men ensidig fokus på villfugler som smittekilde gir et skjevt bilde og avleder oppmerksomheten fra det som bør være hovedfokuset - industrielt dyrehold.

Sykdommer oppstår hos dyr når vi bryter naturlovene og oppdretter dyr som om de var fabrikkvarer, uten hensyn til at de trenger plass til livsutfoldelse og har komplekse behov og følelser.

Neste artikkel

Bønder i Rogaland: Vi vil ha et mattilsyn som fungerer