Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Genmodifisering og tradisjonell avl er ikke det samme

Den dagen det kommer en GMO som bygger opp under bærekraft og bidrar til gode løsninger og åpenhet i matproduksjonen, ja så blir den godkjent innenfor dagens regelverk.

Tradisjonell avl: Her fra MR-scanning av gris på Norsvin Delta teststasjon i 2013. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Tradisjonell avl: Her fra MR-scanning av gris på Norsvin Delta teststasjon i 2013. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Tradisjonell avl er å foredle og utvikle innenfor de variasjonene av gener som finnes i en art.

Genmodifiserte organismer (GMO), er resultat av teknikker der man endrer arvestoffet, enten med å sette inn nye gener eller klipper vekk det som opprinnelig var der. Selv om nye genteknologiske metoder gjør det mulig å lage nye organismer uten å tilføre fremmed arvestoff, er det likevel vesentlige forskjeller mellom GMO og hvordan planter og dyr foredles i norsk landbruk i dag.

• Les også: Hold GMO-debatten faktabasert

Selv om det teoretisk er riktig å forklare flere endringen som kan gjøres med at det kunne skjedd i naturen, så skjedde det ikke i naturen. Det var vi som gjorde det i våre laboratorier, for derigjennom å ta det i bruk i et omfang og tempo naturen aldri har opplevd. Jeg tror akkurat den erkjennelsen er viktig å ha i ryggmargen når det skal vurderes om det var en dum eller smart endring vi gjorde. Det er jo nettopp disse forskjellene på hvordan planter og dyr skal utvikles, som gjør at det blir en diskusjon rundt dette – over hele verden.

Det er også denne forskjellen som gjør at det er behov for å utvikle en lovgiving rundt bruk av selve teknikken. Denne forskjellen utløser også behov for å anerkjenne retten, både for bonde og forbruker, til å velge. Derigjennom blir det behov for merking, sporing og å utvikle regler for sameksistens. Bondens rettssikkerhet er et viktig tema i problemstillingen.

• Les også: Ja til forskning. Ja til regulering av GMO

Mange sier seg enige i at vi må ha en genteknologilov. Siden så få GMO-er til nå er godkjent i Norge, er det ytret ønsker om endringer i loven. Da med ønske om å lettere ta i bruk GMO-er. Jeg mener at i en situasjon der det forventes et større mangfold av søknader på produkter som naturlig vil falle inn under loven, blir den viktigere enn noen gang. Problemstillingene blir nye og mer komplekse, det blir vanskeligere å si noe generelt.

Vi trenger en lov som er i stand til å skille gode GMO-er fra de dårlige. Den dagen det kommer en GMO som bygger opp under bærekraft og bidrar til gode løsninger og åpenhet i matproduksjonen, ja så blir den godkjent innenfor dagens regelverk. Samtidig trenger vi en lov som kan stoppe de søknadene om GMO-er som ytterligere vil legge press på natur, dyr og bonde, og øker press på marginer, strukturering eller fremmedgjøring av matproduksjonen.

Annonse

• Les også: Vitenskapen tar oss alltid videre. Hvis vi tør.

Hvis vi spør oss om utfordringen kunne vært løst på en annen måte enn å endre arvestoffet, så er ofte svaret ja. Og ofte er realiteten at endringer i genene ikke er riktig verktøy til jobben. Det er derfor viktig at vi fortsette å tenke bredt og mangfoldig når morgendagens matproduksjon utvikles. Vi får resultater etter hvor vi setter inn ressurser.

Omdømme og forbrukers tillit er viktig for den norske bonden. Ønsket om merking blir ofte problematisert. Det er dyrt og vanskelig og det er redsel for at blir det kalt GMO, så vil ikke forbruker ha det. Det er stilt spørsmål med om forbruker egentlig trenger å vite alt? Jeg spør tilbake: Er det noen framtidstrender som tyder på at det er lurt å undervurdere forbruker? Jeg mener vi må ha høye mål i forhold til å være åpne og ærlige om hvordan maten produseres.

• Les også: Feil om GMO

Jeg ser ikke at å gjøre denne debatten til et spørsmål om å finne fram rapporter på nettet om at «GMO ikke er farlig» svarer på spørsmålene i saken.

Utviklingen av teknikken utløser behov for forskning på mange områder. Bruk av GMO må vurderes fra sak til sak, og i et langsiktig perspektiv der konsekvenser for økosystemer, matprodusenter og forbrukere legges til grunn. Dagens genteknologilov er et godt verktøy for slike vurderinger.

Neste artikkel

Stor tro på norsk landbruksteknologi