Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gammelskogvern i Midt-Norge

Forskningen og FNs klimapanel sier at skogplanting, bærekraftig skogbruk og bruk av bioenergi er det beste og billigste klimatiltaket.

Skogvernet må legges til de stedene der det ikke er aktivt skogbruk. Foto: Siri Juell Rasmussen
Skogvernet må legges til de stedene der det ikke er aktivt skogbruk. Foto: Siri Juell Rasmussen

I et svarinnlegg i Nationen den 12. september mener Håpnes jeg har en ufin debattform og at Naturvernforbundet ønsker en «mye mer saklig og kunnskapsbasert debatt». I så fall burde jeg vel kunne forventet at Håpnes i det minste svarte på mitt hovedpoeng, nemlig at når skogvern er vedtatt må det legges der det gjør minst mulig skade ellers i samfunnet. Dette hopper han imidlertid over og slår isteden inn åpne skogverndører i sin "kunnskapsbaserthet".

Håpnes velger skogvern uten å skjele til konsekvensene for en bærekraftig skognæring og øvrige viktige samfunnshensyn. På samme måte velger han rovdyr foran beitenæring (jfr. mange rovdyrinnlegg), selv om det går ut over folk og lokalsamfunn i tillegg til den mest kritisk truede naturtypen i Norge, nemlig kulturlandskapet.

Slike valg tar han selv om kloden og landet er i en svært uheldig klimautvikling. Hans klimaløsning er for øvrig å verne mer skog, som kan ha effekt i et flertusenårsperspektiv, men vi er ikke der i dag. Forskningen og FNs klimapanel sier at skogplanting, bærekraftig skogbruk og bruk av bioenergi er det beste og billigste klimatiltaket.

Annonse

Kunnskapsbasert er han avgjort ikke på det kystskoghistoriske området. Tidlig på 1700-tallet gikk det mange skadestormer over Midt-Norge og Trøndelag, hvilket medførte store skogfall med påfølgende barkbilleangrep og skogbranner. Rundt 1750-tallet fantes det derfor knapt nyttbart tømmer i skogene. I slutten av århundret hadde skogene vokst seg så noenlunde til igjen. Gærnenatta i 1837 flatla imidlertid igjen omtrent all skogen i hele Midt-Norge.

Senere har vi også hatt skadestormer som har flatlagt relativt store skogområder, også i de siste 30-årene. Midt-Norges gammelskoger er i stor grad vokst opp igjen etter Gærnenatta og vil høyst sannsynlig kollapse om de vernes. Stormskader er for øvrig en av hovedgrunnene til at sitka- og lutzgran ønskes plantet i de ytterste kyststrøk. De er langt mer stormsterke enn vår gran.

Lite kunnskapsbasert og farlig blir det når Håpnes vil gjøre skogbranner til noe nødvendig for våre skogsamfunn. Rett nok er både barkbiller og branner naturlig i naturskogene, men skogbranner og barkbiller holder seg som kjent ikke til vernegrensene.

Canada gjorde den fatale feilen at de ikke ryddet opp stormfelt skog i nasjonalparkene, fordi miljøpressgrupper mente naturen skulle få gå sin gang. Dermed oppformerte de barkbiller og pådro seg etter hvert et enormt og ustoppelig barkbilleangrep med tap av mange hundre millioner kubikkmeter furu. Den feilen gjør de ikke en gang til.

Avslutningsvis oppfordrer jeg de som tar samfunnsansvar om å legge vernet til det meget store og varierte skogarealet hvor det ikke drives skogbruk slik Elin Agdestein (H) foreslår.

Neste artikkel

Den norske staten og maktas logikk