Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fylkesnes' og Lønnings myter

Det er ikke slik at små bruk er ekstremt mye mer produktive enn store, mener innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er ikke slik at små bruk er ekstremt mye mer produktive enn store, mener innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Torgeir Krag Fylkesnes (SV) tar feil når han skriver i sin kommentar i Nationen at storskalabrukene har 70 prosent av arealet for matproduksjon, men produserer 30 prosent av maten, og at dermed småbrukene har 30 prosent av arealet og produserer 70 prosent.

Dette er galt, og savner ethvert faktagrunnlag. Det gir inntrykk av at små bruk er ekstremt mye mer produktive enn store. Hadde dette vært rett, skulle man jo fått mye høyere matproduksjon bare ved å dele opp brukene i mindre enheter. Det får man ikke. Kanskje tvert om.

Andre studier som har sett nærmere på dette viser at de minste 12 prosent av brukene og de familieeide 53 prosent av brukene ikke leverer noen overraskelser, men akkurat like stor andel av matproduksjonen som sin andel av arealet.

Fylkesnes sin referanse er «Jordboka» av professor Dag Jørund Lønning. Her brukes påstanden som et grunnlag for Lønning til å hevde at storskala landbruk verken er bærekraftig eller produktivt.

Lønning bygger på er en påstand tatt ut av løse luften. Her er ingen studie som sier dette. Det er rett og slett umulig å finne noe som helst som dokumenterer påstanden, utover at det er påstått fra enkelte organisasjoner uten dokumentasjon.

• Les også: Me må i størst mogleg grad unngå pløying

Annonse

Det nærmeste man kommer er en undersøkelse fra noen år tilbake som beskrev at i Afrika sør for Sahara var 70 prosent av matproduksjonen sjølbergingsjordbruk. Det er noe helt annet. At der er mye sjølbergingsjordbruk i de fattigste deler av verden sier ingenting om hvor mye de produserer.

Fylkesnes skal være unnskyldt, han har stolt på professoren. Professor og rektor Lønning burde derimot vær mer kildekritisk. Flere av referansene i «Jordboka» er av en slik art at alarmklokker bør ringe hos den opplyste leser. I dette tilfellet er kildekritikken så dårlig at jeg vil karakterisere dette som en kalkulert bløff – en myte for god til å faktasjekke – fra Lønnings side.

Dette er altså ikke mer enn et munnhell. Det er utfordrende når sentrale deltakere i debatten som Lønning og Fylkesnes viderebringer myter.

Til slutt et spørsmål til Lønning: Hadde dette passert om det hadde vært en eksamensoppgave for en av dine elever?

Neste artikkel

Turgåere lukket ikke porten til beitet – to kyr ramlet i gammel brønn