Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fradeling av jaktrett

Er det adgang til å fradele jaktretten fra en eiendom i mer enn 10 år?

Høyesterett traff den 20. september 2018 en avgjørelse der spørsmålet var hvorvidt det var adgang til å fradele jaktretten fra en eiendom for evig tid. Ved salg av en landbrukseiendom i 1963 beholdt selger innmarken, som fikk nytt bruksnummer. Det ble samtidig avtalt at jaktretten i utmarken ikke skulle følge med i handelen. Om partsforholdet i saken kan det nevnes at grunneier bodde med familien på et mindre melkebruk på Vestlandet. Den som hadde jaktretten hadde en fritidseiendom i nærheten av jaktområdet, og bodde i Bergen.

Gulating lagmannsrett kom til at det var anledning til å skille fra jaktretten til evig tid, slik partene hadde avtalt. Høyesterett kom til motsatt resultat. Høyesterett viste til den gamle jaktloven av 1899, og at det i den loven var et forbud mot fradeling av jakt fra resteiendommen. I forarbeidene til loven fra 1898 heter det mellom annet:

«Paaheftning af stedsevarende Brugsrettigheder paa Jord er overhovedet en skadelig Ting, idet saadanne fremmede Rettigheder er et Baand paa Eieren, og hindrer ham fra at gjøre sin Eiendom nyttig paa bedste Maade. En Beitesret hindrer f. Ex. Opdyrkning, en Hugstret hindrer rationelt Skogbrug osv. Bestræbelserne saavel i vor som i fremmede Lovgivninger gaar derfor i Retning af at forbyde eller indskrænke Afstaaelsen af saadanne Rettigheder, og det er saaledes i fuld Overensstemmelse med moderne Lovgivningsprinciper, naar man her foreslaar Forbud mod, at Jagtret for bestandig frasælges en Eiendom.»

Dommerne i Høyesterett viste også til at det i forarbeidene til jaktloven fra 1951, ble lagt vekt på at jaktretten burde henge sammen med eiendomsretten. De samme hensyn er videreført i Viltloven fra 1981, der det i § 27 heter:

Annonse

«Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen.»

Sentrale hensyn som er fremholdt av lovgiver er mellom annet:

- Ved å unngå splittelse av jakt- og eiendomsrett så hindres svekkelse av landbrukseiendommers ressursgrunnlag ved tap av muligheter til egen jaktopplevelse og utleie inntekter. Også betegnet som distriktshensyn ved at det kan styrke bosettingen på landbrukseiendommer.

- Forebygge konflikter mellom den/de som har jaktrett og retten til beite, hogst m.m. Grunneier må selv få velge hvordan han best utnytter ressursene i egen utmark og slippe konflikter med jaktberettigde om det.

Selv om grunneier hadde vært passiv i over 50 år kom Høyesterett til at avtalen som ble inngått i 1963 om å dele jaktretten fra eiendommen i mer enn 10 år, ikke var gyldig.

Neste artikkel

E6, travbaner, matjord og verdier