Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høvleriet nedpå stranda

Mange av de nye jobbene i lavutslippssamfunnet er gamle.

Seks av ti tømmerstokker eksporteres uforedlet. Dermed går Norge glipp av verdien som tilføres når råvaren videreforedles, skriver Une Bastholm. Foto: Siri Juell Rasmussen
Seks av ti tømmerstokker eksporteres uforedlet. Dermed går Norge glipp av verdien som tilføres når råvaren videreforedles, skriver Une Bastholm. Foto: Siri Juell Rasmussen

Et av spørsmålene jeg oftest møter når jeg er ute og snakker med folk, er hva vi i De Grønne mener at Norge skal leve av etter oljen. Det er et veldig godt spørsmål.

Hvis vi inkluderer leverandørindustrien, jobber det omtrent 140.000 mennesker i olja dag. Men det kommer ikke til å vare. Allerede nå ser vi symptomer på hva som vil skje. Denne gangen stuper oljeprisen på grunn av koronaviruset og kollaps i Opec-forhandlingene. Neste gang kan prisen stupe fordi etterspørselen svikter. Oljeavhengigheten gjør oss ekstra sårbare.

Enten det skjer på grunn av styrt avvikling eller fallende etterspørsel, vil olje- og gassnæringen bli mindre og mindre viktig for norsk økonomi i årene som kommer. Da må mange av de 140.000 menneskene få nye jobber. Det er åpenbart ikke enkelt, men det er noe vi kan klare.

Norge er rikt på naturressurser. Vi råder over en av verdens lengste kystlinjer, og vi har seks ganger mer hav enn land. Vi er en stormakt innen fiskeri, havbruk og skipsfart.

Mer enn 37 prosent av landarealene våre er dekket av trær. De Grønne vil verne 10 prosent av den produktive skogen. Det betyr at vi ønsker at opp mot 90 prosent av den produktive skogen skal drives. Det betyr at også vi i De Grønne ser at skog- og treindustrien spiller en helt sentral rolle i å bygge den nye, grønne velferdsstaten.

Skogen og havet gir oss enorme muligheter. Vestlandsmeldingen anslår at det er mulig å skape opp mot 90.000 nye arbeidsplasser innen fornybar energi, 42.000 nye arbeidsplasser i maritim næring og 20.000 nye arbeidsplasser prosessindustrien innen 2035, gitt en offensiv nasjonal og global klimapolitikk. Ifølge en fersk Sintef-rapport kan storfylket Innlandet få 25.000 nye arbeidsplasser innen skog og jordbruk. Club of Rome anslår opp mot 50.000 nye arbeidsplasser innen avfallsminimering, resirkulering og gjenbruk.

Det fins altså nok av muligheter for de av oss som tror på et Norge etter oljen. Men for å komme velberget inn i framtida, er det en del ting vi må gjøre annerledes. Ett av stikkordene er videreforedling.

Annonse

I dag er Norge først og fremst en råvareksportør. Bare én av ti laks som vi eksporterte i fjor, ble videreforedlet i Norge før vi sendte den ut av landet. Seks av ti tømmerstokker eksporteres uforedlet. Dermed går Norge glipp av verdien som tilføres når råvaren videreforedles. En viktig årsak til at disse verdiene er flyttet ut av landet er oljeinntektene har skapt et særnorsk kostnadsnivå som har svekket konkurransevnen til industri som videreforedler norske råvarer. Derfor handler det grønne skiftet ikke bare om nye måter å utnytte råvarene på. Det handler like mye om gamle.

Vi må ta tilbake høvleriet nedpå stranda, som Vømmøl Spellemannslag sang om på 70-tallet. Vi må få tilbake papirfabrikkene. Vi må slutte å sende torsken til Kina for filetering og heller og gi den norske fiskeforedlingsindustrien bedre vilkår. På den måten skape vi store verdier og nye arbeidsplasser, uten at vi nødvendigvis trenger å ta ut mer naturressurser som skog og fisk.

Å bygge nye, grønne arbeidsplasser eller gjenskape de gamle, krever en offensiv og radikal klimapolitikk kombinert med en smart, grønn næringspolitikk som favoriserer de nye, grønne næringene over de gamle og grå.

Miljøpartiet De Grønne har, som eneste parti på Stortinget, en ambisjon og en plan for å bygge ut 100 TWh havvind på norsk sokkel innen 2030. Det er på nivå med Storbritannias ambisjoner, men ti ganger mer enn regjeringen legger opp til.

Som eneste parti på Stortinget vil De Grønne opprette Bionova, etter modell fra Enova, som skal bidra til å oppskalere alle de gode ideene som kloke hoder rundt omkring i landet har kommet opp med.

For eksempel Invertapro, som aler opp insekter til dyrefôr og menneskemat. Eller Foods of Norway , som produserer protein basert på treflis som kan erstatte soya i husdyr- og fiskefôr. Eller taredyrking på sokkelen.

Et annet fellestrekk med de nye og gamle grønne jobbene at de først og fremst vil oppstå der råvarene er. Vinden fins i Nordsjøen. Skogen fins i Innlandet. Fisken svømmer i havet. Det grønne skiftet er en gavepakke til oss som ønsker sterke lokalsamfunn i hele landet.

Svaret på hva vi skal leve av etter oljen, er at vi skal leve av det vi alltid har gjort: Kloke hoder. Havet. Skogen. Jorda. Elva. Og vi skal gjøre det uten å ta fra dem som kommer etter oss muligheten til det sammen.

For å klare det, må vi endre kurs. D e itjnå som kjæm ta sæ sjøl.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mange års avvirkning har gått overende