Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må regne med tap av beitedyr, men tapene bør være lavest mulig

Det er bred enighet om at vi skal ta vare på rovvilt i Norge. Det betyr at vi må regne med tap av beitedyr, men at tapene bør være lavest mulig.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Jeg viser til kommentaren av Hans Bårdsgård i Nationen 17. august, og sak i samme avis om rovviltnemnder som kritiserer rovviltforvaltningen.

Regjeringen fører en rovviltpolitikk i samsvar med Stortingets rovviltforlik av 2004 og 2011, samt flertallsvedtaket i Stortinget av 2016 om ulv. Rovviltforlikene må forvaltes innenfor rammene i Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Rovviltmyndighetene må utøve en balansegang for å ivareta den todelte målsettingen om bærekraftige rovviltbestander og dyr på beite.

I dag ligger vi fremdeles under bestandsmålet for bjørn og gaupe, og alle rovdyrene har status som kritisk eller sterkt truet.

Arbeidet med å få ned tapstallene på sau og tamrein har vært vellykket. For sau er tapene på landsbasis redusert med over 40 prosent fra 2013 til 2017. Tapene av tamrein er redusert med 26 prosent. Dette er en betydelig reduksjon, og vi arbeider for å redusere tapene ytterligere.

Bårdsgård hevder at byråkratene ikke har varslet Stortinget om at rovviltforlikene kan være i strid med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Forholdet mellom Bernkonvensjonen, lovverket og Stortingets mål og føringer er grundig omtalt i stortingsmeldingene Rovvilt i norsk natur (2004) og Ulv i norsk natur (2016).

Rovviltnemndene skal sikre en lokal forankring av den nasjonale og regionale rovviltpolitikken. Men nemndene er statlige og underlagt Klima- og miljødepartementet for å ivareta de nasjonalt fastsatte målene i rovviltpolitikken. Departementet kan overprøve nemndene dersom de utøver sin makt på en måte som strider mot loven, nasjonal politikk og klare faglige råd.

Det er svært sjelden departementet overprøver nemndene. Og i den aktuelle saken i Trøndelag har departementet bare bedt nemnda vurdere utformingen av yngleområdet for bjørn på nytt i dialog med Miljødirektoratet, ikke instruert den.

Selvsagt har rovviltnemndene et rom for skjønn når de skal utforme forvaltningsplanene. Men de må følge rovviltforlikene og bidra til at både bestandsmålene for rovdyrene blir nådd og at det blir etablert gode beiteområder gjennom en klar soneforvaltning.

Alt i 2014 skrev daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug brev til alle rovviltnemndene om at de måtte bli bedre til å etablere gode leveområder for rovviltet og for beitedyrene. Det er dermed ikke noe nytt at departementet kommer med klare meldinger til nemndene. Dette er en del av dialogen og retten til å instruere som følger av departementets overordnede ansvar for å følge opp Stortingets vedtak. Både region 6 og region 7 har gjennom flere år fått meldinger om at de må se nærmere på utformingen av forvaltningsplanen.

Neste artikkel

Norge må ut av luksusfellen for natur